PUBLISERT: 19. MARS 2026

– Forskning må få en sentral plass i ny hjernehelsestrategi

Den nye nasjonale hjernehelsestrategien er ventet lansert i nær fremtid. Hjernerådet ser frem til lanseringen – og mener den er en viktig mulighet til å styrke satsingen på hjerneforskning i Norge.

– Vi håper strategien vil legge til rette for en langsiktig og forutsigbar satsing på forskning. Det er helt avgjørende for å løfte hjernehelsefeltet videre, sier generalsekretær Henrik Peersen i Hjernerådet.

Hjernerådet mener den kommende strategien bør være et naturlig sted å forankre en styrket nasjonal innsats på hjerneforskning.

Blant tiltakene som trekkes frem er:

• langsiktig og forutsigbar forskningsfinansiering
• bedre tilgang til og bruk av registre og registerdata
• utvikling og styrking av biobanker
• videreføring av etablerte forskningssentre

– Skal vi lykkes, må vi i tillegg til dette bygge strukturer som gjør det mulig å samarbeide bedre på tvers av disipliner og sektorer, sier Peersen.

Vil samle forskningsmiljøene

Et viktig budskap fra Hjernerådet er behovet for tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene, klinikere, pasientorganisasjoner og næringslivet. Hjernerådet har derfor også gitt innspill om at strategien bør legge til rette for slike samhandlingsarenaer nasjonalt som kan sikre bedre koordinering og gjennomføring av forskningssatsinger.

– På dette området har vi mye å lære av kreftfeltet, som allerede har organisert flere slike strukturer. Her har man også i større grad lykkes med å samle miljøene og bygge sterke strukturer rundt forskning og behandling, sier Peersen.

– Vi ser også enkelte slike initiativ innen vårt eget felt fra andre europeiske land som vi kan lære fra. Portugal er et av landene vi nå er i kontakt med for å lære mer av. De opprettet nylig en såkalt «Nasjonal Hub for Hjernehelse», en erfaring vi helt tydelig kan dra nytte av i Norge.

Hjernerådet mener en tilsvarende tilnærming på hjernefeltet vil kunne gi bedre kvalitet, raskere kunnskapsutvikling og mer effektiv bruk av ressurser.

Temaet sto sentralt da Hjernerådet nylig samlet forskningsmiljøer til møte. Der ble behovet for bedre samarbeid, deling av data og mer koordinert innsats løftet frem som særlig viktig.

– Det er et stort engasjement i fagmiljøene. Nå handler det om at vi også får politisk drahjelp til å samle de nødvendige kreftene, sier Peersen.