– Prosjektet tar utgangspunkt i vanlige sykdommer som karpal tunnel syndrom og polynevropati, men øker også kvaliteten på vårt tilbud til barn og eldre med andre sykdommer, forteller prosjektleder Kristian Bernhard Nilsen. (Foto: Oslo Universitetssykehus)
PUBLISERT: 24. OKTOBER 2024 | Tekst: Christine Kristoffersen
Skaper nyheter innen nevrofysiologisk diagnostikk
Forskningsgruppe for anvendt nevrofysiologi ved Oslo universitetssykehus har utviklet en ny metode for å finne referansegrenser for hva som er unormalt ved undersøkelser av nerver til armer og bein. Nå får forskergruppen tre millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam for å kartlegge hva som skal til for å implementere den nye metoden på landsbasis.
– Vi skal sjekke at diagnosene som blir satt basert på den nye metoden er riktige, og vi skal undersøke hva som skal til for at pasienter og helsepersonell skal stole på at metoden er trygg, forteller prosjektleder Kristian Bernhard Nilsen, seksjonsoverlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus.
Metoden forskergruppen har utviklet baserer seg på data som er hentet inn fra pasientundersøkelser siste 20 år, totalt 230 000 pasienter fra hele Norge.
– Vi vet at friske nerver er likere enn syke nerver, altså at nerver fra syke pasienter er mer forskjellige enn nerver fra friske mennesker. Det høres kanskje banalt ut, men med nye matematiske metoder kan vi bruke dette til å se hva som vi bør bruke som grenseverdi for hva som er normalt. Det krever store datamengder, og vi har som første land i verden klart å samle sammen denne type data fra mange sykehus, og over mange år, forteller Nilsen.
I Norge utføres 70 000 nevrofysiologiske målinger hvert år. Målinger utenfor referanseverdiene anses unormal. Det er dyrt og tidkrevende å lage referanseverdier med tradisjonelle metoder, noe som har resultert i stor mangel på referanseverdier, særlig for barn og eldre. Dette medfører usikre diagnoser, forsinket og potensielt feil behandling.
– Med den nye metoden kan vi bruke historiske data til å finne grensen for hva som er normalt. Det sparer enormt mye tid og vi slipper å utsette frisk barn og eldre for smertefulle undersøkelser, sier Nilsen.
Prosjektet vil få 1 million kroner fra Stiftelsen Dam i 2025, en million i 2026 og en million kroner i 2027.
– I tillegg til meg selv som er forskningsgruppeleder, er det med denne tildelingen tre phd studenter og to post doktor studenter som jobber direkte med disse dataene. De jobber alle på ulike delprosjekt. Denne tildelingen vil vi bruke til en phd student som skal se på hva som skal til for at vi kan implementere den nye metoden, forteller Nilsen.
Alle data som er samlet inn ligger trygt forvart på en server på Universitetet i Oslo. Det er helt umulig å finne igjen enkeltpersoner i disse dataene.
– Vi har sørget for at selv ikke forskerne i prosjektet har mulighet til å spore opp hvem det som har fått utført disse undersøkelsene. Jeg tenker det er svært viktig at alle norske pasienter kan stole på at helsedata som blir brukt til å utvikle nye metoder er trygt forvart. Historiske helsedata er gull verdt for oss som jobber med å forbedre diagnostikk og behandling. Jeg tenker at pasientene skal vite at helsedata som er samlet inn ikke blir liggende og støve ned, men at de blir brukt til å forbedre diagnostikk og behandling for framtidige generasjoner, sier Nilsen.
Vil du også søke støtte?
Har du en idé til et hjernerelatert forsknings-, utviklings- eller helse-prosjekt? Da kan du søke midler fra Stiftelsen Dam gjennom Hjernerådet. Mer info finner du HER.
Ta kontakt på epost med vår organisasjonsrådgiver Peggy Ranheim (peggy@hjerneradet.no) hvis du har noen spørsmål om søknadsprosessen.