Midlene får de fra Forskningsrådets Kompetanse- og samarbeidsprogram (subprogram Muliggjørende teknologier). Prosjektet er primært et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og SINTEF, med flere andre samarbeidspartnere fra industrien.

– Vi skal videreutvikle en mikrofluidikk-basert in vitro plattform for modellering av nevrodegenerative sykdommer, en slags «brain-on-a-chip», med særlig fokus på ALS og Parkinsons sykdom, forteller professor Joel C. Glover.

– Plattformen skal utstyres med en rekke avanserte interfaser som vil gjøre det mulig å manipulere og undersøke nerveceller og gliaceller med høy presisjon. Dette blir et samarbeid på tvers av stamcelleteknologi, mikro- og nanoteknologi og fabrikkering, materialteknologi, trådløs kommunikasjon, nevrologi, og farmasøytisk industri, forklarer professoren.

Forskningsgruppen har allerede utviklet en prototype av «brain-on-a-chip». I dette prosjektet skal prototypen utvikles betraktelig. Prosjektet starter 1. mars 2025 og vil vare i fire år.

– Vet du om det fins lignende prosjekter i andre land?

– Det er lignende initiativ ved flere forskningsgrupper i andre land, men ingen som omfatter så mange integrerte teknologier som vårt prosjekt, forteller Glover.

– Hva håper du at det nye forskningsprosjektet skal føre til?

– Vårt mål er å utvikle den mest avanserte plattformen for in vitro sykdomsmodellering hittil, og bruke denne til dyptpløyende og høypresisjons studier av sykdomsmekanismer ved ALS og Parkinsons. Plattformen vil kunne brukes til mange andre nevrologiske sykdommer, og også kunne tjene til utprøving av nye medikamenter.

– Har prosjektet noen etiske aspekter?

– Nervecellene og gliacellene som skal inngå i sykdomsmodellene dannes ved bruk av pasient-deriverte stamceller (induserte pluripotente stamceller, eller iPS-celler). Det er klare etiske momenter forbundet med bruk av pasient-deriverte celler, og vi har en egen arbeidspakke dedisert til utvikling og utforming av etiske retningslinjer for bruk av slike modeller. Dette gjøres i tett tilknytning til internasjonale fora som jobber mot etablering av etiske regulativer for bruk av stamceller, sier Glover.

Prosjektet er tverrfaglig og inkluderer mange samarbeidspartnere. Også Hjernerådet skal være med å bidra.

– Hjernerådet skal bistå med å spre informasjon om prosjektets aktiviteter og resultater overfor helsemyndigheter og politikere, samt representere pasientorganisasjoner som ønsker å følge med og samarbeide med prosjektet, forteller Glover.

– Hvorfor ønsket dere å ha med Hjernerådet?

– Som landets fremste og viktigste paraplyorganisasjon innen hjernehelse kan Hjernerådet spille en viktig rolle når det gjelder bevisstgjøring rundt forskning av denne typen, slik at våre målsetninger kan fremmes og videreføres utover prosjektets levetid.

Disse forskningsinstitusjonene er involvert i prosjektet:

Universitetet i Oslo (Joel Glover, Jean-Luc Boulland, Avdeling for molekylær medisin, Institutt for medisinske basalfag; Heidi Beate Bentzen, Senter for medisinsk etikk)

SINTEF MiNaLab (Michal Mielnik, Enrique Escobedo-Cousin)

Oslo universitetssykehus (Kaja Nordengen, Avdeling for nevrologi; Hege Fjerdingstad, Norwegian Core Facility for Human Pluripotent Stem Cells, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin)

Fra industrien:

CondAlign AS (Arve Austad, Martin Schrade, Erik Roede)

Biogen AS (Katja Stahl)