Scroll Top

– Delmålene i strategiutkastet til Helsedirektoratet er ikke utformet som tiltak, og det er derfor viktig at det utarbeides en tiltaksplan eller en operasjonalisering av strategien, mener Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet. Sammen med interessepolitisk rådgiver John Stigum har han bedt om et møte med Helse- og omsorgsdepartementet for å følge opp utkastet til Nasjonal hjernehelsestrategi 2025-2031. (Foto: Christine Kristoffersen/Hjernerådet)


PUBLISERT: 24. APRIL 2025

Vil følge hjernehelsestrategien tett opp

Helsedirektoratet har sendt sitt utkast til Nasjonal hjernehelsestrategi for 2025-2031 til Helse og omsorgs-departementet. – I den forbindelse har vi bedt om et møte med departementet for å følge opp strategien, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.

– Selv om vi mener at utkastet er godt og gjenspeiler bred involvering, har vi forventninger til at Helse- og omsorgsdepartementet vil sette sitt preg på strategien og løfte noen satsinger ytterligere. Det kan gjøre dokumentet enda mer relevant og målrettet som et politisk styringsverktøy for hjernehelseområdet som helhet. Vi ønsker derfor å dele våre vurderinger med politisk ledelse, sier Henrik Peersen.

– Hvilke forventninger har Hjernerådet til departementets behandling av den foreslåtte strategien? 

– Siden strategien er utarbeidet med god involvering, bred forankring, og den har fått positiv mottakelse, håper vi selvfølgelig departementet også vil anerkjenne arbeidet som er gjort. Samtidig ser vi at det på enkelte områder har vært utfordrende å utforme delmål som forplikter og har tyngde i seg. Dette gjelder særlig delmål innen forskning. Derfor har vi forventninger til at Helse- og omsorgsdepartementet vil sette sitt preg på strategien og styrker enkelte delmål i den endelige ferdigstillelsen. Hjernerådet har skissert noen områder som vi mener bør vurderes i denne sammenheng, spesielt forslaget om en strategisk utlysning om å etablere en nasjonal hjernebiobank. Dette er et konkret tiltak som vil styrke hjerneforskningen i Norge og som våre medlemmer tydelig viser støtte til, sier generalsekretæren.

– Hva skal til for at vi skal få se konkrete resultater av den nye hjernehelsestrategien?

– Delmålene i strategiutkastet er ikke utformet som tiltak, og det er derfor viktig at det utarbeides en tiltaksplan eller en operasjonalisering av strategien. Her er det også viktig å definere hvordan strategien skal følges opp, og hvilke aktører og samarbeidspartnere som skal bidra med å gjennomføre tiltak som følger av strategien. Vi mener også at det etablerte partnerskapet i Helsedirektoratet spiller en sentral rolle for å sikre dialog i oppfølgingen av strategien, sier Henrik Peersen.

– Slik strategiutkastet foreligger nå, vil vi si at alle delmålene er viktige. De er resultat av en bred innspillprosess og forankring i svært mange fag-, forsknings-, og brukermiljøer. Det er derfor viktig at det i det videre jobbes med å realisere tiltak under alle delmålene. 

Del artikkel