PUBLISERT: 19. SEPTEMBER 2025

– Nevrologiske og psykiske lidelser kan ha felles biologiske årsaksfaktorer

– Dette kan bidra til å forklare hvorfor mange mennesker utvikler både nevrologiske og psykiske lidelser, sier Olav Bjerkehagen Smeland. Han er overlege i psykiatri og forsker ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. 

Sammen med kollegaer ved Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo har Smeland nylig fullført en ny studie. – Vi fant at det er en sterkere genetisk sammenheng mellom nevrologiske og psykiske lidelser enn hva man tidligere har trodd. I alt studerte vi genene til nesten 1 million mennesker med psykiske eller nevrologiske lidelser og vi brukte ulike matematiske verktøy til å undersøke hvordan genetisk sårbarhet for disse sykdommene overlapper med hverandre, forteller Smeland.

– Hvorfor er dette viktig? 

– Studien tyder på at det ikke er et så skarpt skille mellom nevrologiske og psykiske lidelser som man tidligere har trodd, men at de kan ha felles biologiske årsaksfaktorer. Dette kan bidra til å forklare hvorfor mange mennesker utvikler både nevrologiske og psykiske lidelser, noe som medfører mye lidelse og redusert livskvalitet.

– Hvilken betydning tror du at denne studien vil få på sikt?

– Jeg tror at studien kan bidra til ny debatt om skillet mellom nevrologiske og psykiske lidelser, om hvordan vi tilnærmer oss disse tilstandene i dag, og om det kan være grunnlag for et tettere samarbeid mellom fagfeltene.

På lengre sikt vil studien kunne være relevant for utvikling av persontilpasset medisin, noe som vil innebære at man bruker genetisk informasjon for å gi mer skreddersydd oppfølging og behandling.

Studien vår tyder på at noen personer vil ha forhøyet genetisk sårbarhet for både nevrologiske og psykiske lidelser. Dersom vi kan avdekke dette tidlig i et pasientforløp, eller til og med før utvikling av sykdom, kan dette potensielt ha stor innvirkning på sykdomsbildet til den enkelte pasient fordi en kliniker kan velge å gi en annen type behandling eller oppfølging enn hva man vanligvis ville gjort, og på den måten unngå sykdom eller gi mer treffsikker behandling, sier Smeland.

– Hvordan kan genetisk kunnskap bidra til å forbedre klinisk praksis?

– Grovt sett kan vi dele dette opp i tre hovedområder. Som sagt kan genetisk kunnskap legge til rette for persontilpasset medisin, noe som vil kunne utgjøre en stor forskjell i hvordan vi driver klinisk praksis.

For det andre gir økt genetisk kunnskap en bedre forståelse av hvordan ulike sykdommer er beslektet med hverandre, noe som er sentralt for hvordan vi organiserer helsevesenet.

Til sist kan den nye innsikten i underliggende årsaksfaktorer bli brukt til å utvikle ny og mer effektiv behandling. For eksempel viser forskningen tydelig at den genetiske sårbarheten for psykiske lidelser hovedsakelig påvirker hvordan nevroner i hjernen fungerer, og da spesielt synapsene. Får vi en bedre forståelse av dette framover er dette noe som kan brukes til å lage nye behandlinger for psykiske lidelser.

Det foregår stor utvikling i fagområdet der vi stadig får bedre innsikt i sykdommer knyttet til hjernen. Selv om det sannsynligvis vil ta tid før denne kunnskapen kan omsettes til klinisk praksis, gir det tro og håp om at vi på sikt kan drive bedre forebygging, prediksjon og behandling av nevrologiske og psykiske lidelser, noe det er et stort behov for, sier Olav Bjerkehagen Smeland.