– Hjernen kan reorganisere seg hele livet, sa professor Karsten Specht som hadde tatt initiativet til konferansen om behandling av afasi i Bergen 13. september.
Også en skadet hjerne er plastisk hele livet
Språkproblem og afasi etter hjerneslag skaper store problem for hjerneslagpasientene. Pasienter med afasi kommer derfor sjelden tilbake i arbeid. Men intensiv trening rett etter hjerneslaget og bruk av musikk i rehabiliteringen har vist seg å være effektive virkemidler.
– Et hjerneslag ødelegger hjerneceller, og disse cellene kan vi ikke reparere igjen, sa professor Karsten Specht ved Universitetet i Bergen på en konferanse i Vestlandshovedstaden 13. september. –Men hjernen kan reorganisere seg, og resterende språknettverk kan bli mer effektive. Hjernen kan også lage nye synapser og gjøre sine prosesser bedre. Slik hjerneplastisitet forekommer hele livet, også i en skadet hjerne, påpekte han.
Konferansen samlet fagfolk fra hele Norge og flere europeiske land. Arrangør var Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus/Nordås i samarbeid med Hjernerådet og Afasiforbundet. Mange var interessert i konferansen, ikke minst logopeder som arbeider med slagpasienter som er rammet av afasi.
Opptil 40 prosent av slagpasientene opplever språkproblemer og afasi rett etter et hjerneslag. 6-12 måneder etter slaget strever fortsatt ca. 20 prosent med språkproblemer. Hjerneslag figurerer som nummer tre av årsaker til død i verden, og hjerneslag er viktigste årsak til funksjonsnedsettelser.
-Hjerneslagpasienter er ingen homogen gruppe, påpekte Karsten Specht. –Det er store individuelle forskjeller på hvor i hjernen slaget har rammet, hva slags skade som har oppstått, og hvilke symptomer den enkelte pasient har. Derfor kan vi heller ikke ha noen standard terapi, men heller bruke ulike metoder for å hjelpe hver enkelt, understreket han.
– Hjerneslag er en av de dyreste hjernesykdommene, mente forsker Stefanie Abel fra University of Manchester i Storbritannia og viste til økt bruk av helse- og rehabiliteringstjenester. Hun har samme med kolleger undersøkt hvordan intensiv språktrening rett etter et hjerneslag virker inn. Resultatet av forsøkene viste at tre ukers intensiv språktrening med minst 5 timer per uke gav tydelige resultater. Dersom man økte språktreningen ut over dette, fikk man enda bedre resultater.
Forsker Mari Tervaniemi fra Finland presenterte studier om viktigheten av bruk av musikk i rehabilitering av hjerneslagpasienter. Å lytte til musikk aktiviserer store deler av hjernen. Den påvirker følelser og minner og skaper motivasjon. I Finland har de drevet forsøk der hjerneslagpasienter har lyttet til sin favorittmusikk en time per dag med gode resultater også for språket.
-På denne måten fikk slagpasientene sansestimulering og fikk vekket opp minner. Stress ble dempet, samtidig som aktiv bruk av musikk økte den sosiale kontakten, understreket den finske forskeren som anbefalte slik musikkterapi. Gesa Hartwigsen fra Tyskland forventet at dagens rehabiliteringstiltak kombinert med transkranielle elektrisk hjernestimulering (TMS) kan gi økt effekter. TMS vil bli startet opp i Bergen og Stavanger.
-Kognitiv svikt er det som er mest ødeleggende ved hjerneslag og hjernesykdom, sa Anette Storstein, nestleder i Hjernerådet styre i sin hilsen til konferansen. Hun var glad for at det ble arrangert slike nettverkskonferanser.
-Vi må være opptatt av å løfte afasi-feltet. Brukerne er mest opptatt av forskning som kan være til nytte for dem, understreker Hogne Jensen, styreleder i Afasiforbundet, i sin hilsen.