Publisert 16. juli 2024 | Tekst: Christine Kristoffersen | Artikkelen er tidligere publisert i magasinet Min hjernehelse 2024

I Norge fins det ingen samlet statistikk over hjernesykdommer slik som vi har innen for eksempel kreftsykdommer og muskel- og skjelettsykdommer. Det er derfor utfordrende å måle utviklingen av hjernesykdommer. 

Nylig publiserte Helsedirektoratet en ny rapport: «Pasienter med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten». – Denne rapporten er første steg for å synliggjøre sykdomsbelastningen og utviklingen innen hjernesykdommer, inkludert fordeling på diagnoser og tjenestebruk, sier Silja Nicoline Angellsen, seniorrådgiver i avdeling «fagutvikling i spesialisthelsetjenesten» i Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver utvikling i antall pasienter og bruken av spesialisthelsetjenester knyttet til hjernesykdommer i perioden 2018–2022. Den viser geografiske forskjeller i antall pasienter totalt og for ulike diagnosegrupper. 

– Hva er bakgrunnen for at dere har laget denne rapporten?

– Partnerskapet for den nasjonale hjernehelsestrategien, ved Hjernerådet, løftet sommeren 2022 utfordringen med at den totale sykdomsbelastningen knyttet til hjernesykdommer ikke kommer frem i egen kategori i helsestatistikk, forklarer Angellsen. – For første gang har Helsedirektoratet nå laget en rapport som viser samlet statistikk over sykdommer som inngår under hjernehelsebegrepet, slik vi nå definerer det. 

I arbeidet med Statusrapport hjernehelse i 2017 leverte Norsk pasientregister (NPR) en oversikt over aktivitetene i spesialisthelsetjenestene i 2015. Men den oversikten inneholder for eksempel ikke like mange diagnosekoder på psykiske lidelser, slik som den nye rapporten.

– Hva er det viktigste som disse tallene forteller oss?

– I perioden 2018-2022 har det vært en økning i antall pasienter med hjernesykdommer i spesialisthelsetjenesten. Om lag 482.000 pasienter var i kontakt med spesialisthelsetjenesten med hjernesykdom som hoved- eller bidiagnose i 2022. Det utgjør cirka ni prosent av befolkningen. 

Det er viktig å merke seg at rapporten kun baserer seg på pasienter som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og synliggjør derfor ikke den totale forekomsten av hjernesykdommer i Norge.

De vanligste diagnosene for hjernesykdommer var innen kapitlene «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser», samt «Sykdommer i nervesystemet». Andelen økte mest blant kvinner under 45 år, og en stor del av økningen var knyttet til diagnoser for hjernesykdommer innen kapittelet «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser», forteller Angellsen. 

– Hvilke geografiske forskjeller viser statistikken?

– I 2022 var andelen pasienter med hjernesykdommer høyest i region Nord og region Sør-Øst (8,9 prosent), og lavest i region Vest og region Midt-Norge (8,6 prosent).

I løpet av femårsperioden økte andelen pasienter med hjernesykdommer i alle regionene. Størst økning var det i region Nord, fra 7,7 prosent i 2018 til 8,9 prosent i 2022. Vi har per nå ikke grunnlag til å kunne si noe om årsaker til geografisk variasjon.

– Rapporten viser bare tall fra spesialisthelsetjenesten. Når får vi se en samlet oversikt over all hjernesykdom i Norge? 

– Vi er i en prosess med å undersøke mulighetene for en slik statistikk. 

– Hvilken nytte tror du beslutningstakere vil ha av å lese rapporten?

– En samlet statistikk kan gi tallgrunnlag for å se den totale utviklingen innen hjernesykdommer, inkludert fordeling på diagnoser og tjenestebruk. Ved å samle hjernesykdommer i helsestatistikk vil dette kunne legge til rette for riktig grunnlag for politiske veivalg og tiltak, sier Silja Nicoline Angellsen til Min hjernehelse.