– Snakker vi om en revolusjon? spurte seniorrådgiver Svein Isungset Støve fra Bioteknologirådet (til venstre). Han var ordstyrer under arrangementet. Videre fra venstre ser vi Ishita Barua, førsteamanuensis, CEO i Engram, forfatter av boken «Techbros» og varamedlem i Bioteknologirådet, UiA, Bioteknologirådet; Caroline Engen, førsteamanuensis i medisinsk etikk og vitenskapsteori, og lege i spesialisering i psykiatri, UiB, Helse Bergen og Benjamin Svejgaard lege og hjerneforsker, Aalborg Universitetshospital. (Foto: Christine Kristoffersen/Hjernerådet)
PUBLISERT: 25. AUGUST 2026
Nevroteknologi gir håp til mennesker med lammelser
Teknologi som kobler hjernen til datamaskiner kan gi mennesker som har mistet tale- eller bevegelsesevnen nye muligheter til å kommunisere og samhandle med omverdenen. Under Arendalsuka inviterte Hjernerådet og Bioteknologirådet til en samtale om hva som er mulig i dag, hva som kan bli mulig i framtiden, og hvilke etiske spørsmål utviklingen reiser.
Teknologi som kobler hjernen direkte til datamaskiner, såkalte hjerne-datamaskin-grensesnitt (brain-computer interfaces, BCI), er ikke lenger science fiction. Allerede i dag brukes teknologien av enkelte pasienter til å kommunisere og styre digitale hjelpemidler ved hjelp av hjernens signaler. Men hvor langt har utviklingen kommet, hva kan bli mulig i årene framover, og hvordan sikrer vi at teknologien utvikles på en ansvarlig måte? Det var spørsmålene som sto sentralt da Hjernerådet og Bioteknologirådet inviterte til debatt under Arendalsuka.
Lege og hjerneforsker Benjamin Svejgaard ved Aalborg Universitetshospital innledet med å vise hvordan BCI-teknologi kan gi mennesker med alvorlige lammelser større selvstendighet. For personer som er fullstendig lammet og innestengt i sin egen kropp, kan teknologien gjøre det mulig å kommunisere med omverdenen, styre en datamaskin eller utføre daglige oppgaver som ellers ville vært umulige.
Svejgaard beskrev BCI som en teknologi som gjør det mulig for hjernen å kommunisere direkte med en datamaskin ved at hjernens elektriske signaler registreres og tolkes. Han understreket at teknologien allerede er i bruk, men at utviklingen de siste årene har skutt fart, blant annet som følge av fremskritt innen kunstig intelligens.
Ønsker oppmerksomhet rundt temaet
– Utviklingen innen nevroteknologi går raskt, samtidig som mye av innovasjonen skjer i kommersielle selskaper. Derfor er det viktig med kunnskap og offentlig debatt om hva teknologien kan brukes til, mener Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet.
– Det skjer mye innen nevroteknologi, og mye av utviklingen skjer i kommersielle selskaper som ikke publiserer forskningsresultater. Det gjør det både krevende, men også ekstra viktig å følge med på hva som skjer, hvor langt man har kommet og hvilke utfordringer denne typen teknologi og behandling bringer med seg, sier Frost i en kommentar.
Med den teknologiske utviklingen følger både muligheter og dilemmaer.
– Vi håper de som hører på arrangementet får bedre forståelse for hva nevroteknologi som BCI faktisk kan brukes til, både nå og i framtiden, og at de selv begynner å diskutere hvilke etiske og samfunnsmessige utfordringer teknologien fører med seg, sier Frost.
Se opptak av arrangementet her: