PUBLISERT: 27. MAI 2026

Her utvikles teknologi som skal gi ny kunnskap om hjernen

Ved SINTEF jobbes det i skjæringspunktet mellom teknologi og nevrovitenskap. Under et besøk på MiNaLab fikk Hjernerådet se hvordan teknologi og avanserte sensorer kan bringe oss nærmere svar på hvordan hjernen fungerer – og svikter.

Bak lukkede dører i SINTEFs laboratorier i Oslo utvikles teknologi som kan gi helt nye måter å forstå hjernen på. Da Hjernerådet besøkte forskningsleder Michal Mielnik og MiNaLab, fikk vi innblikk i hvordan sensorer, mikrobrikker og nevroteknologi tas i bruk for å studere hjerneaktivitet, utvikle sykdomsmodeller og legge grunnlaget for fremtidens behandling.

Besøket er en del av en pågående dialog mellom Hjernerådet og SINTEF, som begge er med som partnere i forskningsprosjektet Integrated convergent technology for precision human tissue and disease modeling, ledet av professor Joel C. Glover ved Universitetet i Oslo.

Teknologi for et bedre samfunn

SINTEF er en av Europas største forskningsorganisasjoner, med flere tusen pågående prosjekter og en bred portefølje som spenner fra grunnforskning til kommersialisering. Fellesnevneren er et tydelig mål: å utvikle teknologi for et bedre samfunn.

– Mange blir motivert av denne visjonen. Den virker samlende, og det skaper stort engasjement, forteller Mielnik.

Ved SINTEF Digital, der rundt 500 medarbeidere jobber, står kombinasjonen av avansert teknologi og samfunnsbehov i sentrum. Her utvikles både programvare og maskinvare – en viktig påminnelse om at det digitale alltid hviler på fysiske komponenter som sensorer og brikker.

Fra idé til ferdig teknologi

I MiNaLab, som er et av få laboratorier av sitt slag i Norge, utvikles teknologi helt fra idéstadiet til ferdige prototyper og produkter. Her jobbes det med mikro- og nanoteknologi, blant annet sensorer som kan brukes i medisinske og biologiske sammenhenger.

Teknologien som utvikles, spenner vidt: fra sensorer i flyindustrien til avanserte løsninger for helseforskning. Felles er behovet for høy presisjon, stabilitet og pålitelighet.

– Vi må ha den beste teknologien for å kunne drive god forskning, understreker Mielnik.

Nevroteknologi i rask utvikling

En sentral del av arbeidet er utviklingen av nevroteknologi – teknologi som brukes til å studere og påvirke hjernen. Dette inkluderer blant annet:

• implanterbare sensorer og elektroder som kan måle hjerneaktivitet
• løsninger for avansert hjerneavbildning, blant annet i samarbeid med kliniske miljøer
• modeller som etterligner hjernen, som «neuron-on-chip» og organoider

I slike modeller kan forskerne studere hvordan nerveceller kommuniserer, og hvordan sykdom utvikler seg. Systemene gjør det mulig å slå av og på enkeltceller og følge signalene mellom dem.

– Vi kan i praksis bygge opp modeller av hjernen, gjøre dem «syke» og studere hva som skjer, forklarer Mielnik.

Tett kobling mellom teknologi og biologi

Det som kanskje gjør størst inntrykk, er nettopp koblingen mellom teknologi og biologi. Avanserte brikker og sensorsystemer brukes til å forstå levende celler, sykdomsprosesser og hjernens funksjon.

Forskerne kombinerer ingeniørfag, nevrovitenskap og medisin i arbeidet med å utvikle nye metoder og verktøy. Dette gir muligheter for mer presis forskning – og på sikt bedre behandling.