Da professor og psykolog Silje Endresen Reme hørte om PRT (Pain Reprocessing Therapy) på en forskerkonferanse i Irland i 2022, falt mange brikker på plass. Hun hadde frem til da arbeidet en del med lignende metoder, som kognitiv terapi, men syntes at noe manglet.

Hjernen kan «omprogrammeres» gjennom læring, slik at symptomer reduseres eller i noen tilfeller forsvinner helt. Samtidig vet vi fortsatt lite om hvor stort dette potensialet er, og hvor grensene går for hva som lar seg påvirke. PRT er utviklet for langvarige smerter, men det forskes nå på om liknende prinsipper også kan ha effekt ved andre symptomer, sier Silje Reme.

Som forsker og kliniker har hun fulgt feltet nevrovitenskap, nevrobiologi og hjerneforskning i mer enn 20 år.

PRT retter seg mot hvordan hjernen skaper og opprettholder symptomer, ikke bare hvordan vi forholder oss til dem. Teknikken har vist gode resultater i studier, hvor mange opplever betydelig bedring, og en del blir helt bra, forteller hun.

Hjernen kan ta feil. – Hjernen er som en prediksjonsmaskin. Den prioriterer, tolker og bruker mønstergjenkjenning for å forstå de milliarder av signaler den mottar. Noen ganger har den rett, andre ganger tar den feil. Dens viktigste oppgave er å beskytte oss mot trusler og på den måten sikre vår overlevelse.

Derfor er det bedre at alarmen går én gang for mye enn én gang for lite. Dette er et sensitivt system: Mange pasienter med langvarig smerte har en hjerne som lettere tolker ting som truende enn hva realiteten tilsier.

Den gode nyheten er at vi kan hjelpe hjernen å tolke signalene fra kroppen mer presist – som trygge, og ikke som tegn på skade.

Forutsetningen er at personen er grundig utredet på forhånd, slik at vi vet at alt er som det skal være i kroppen. Da jobber vi med å erfare at smertesignalene er uttrykk for en overaktiv alarmrespons, ikke en pågående skade. Dette skjer ikke bare på et kognitivt nivå, men gjennom erfaringer og øvelser som gir hjernen ny læring.

Når man slik reprogrammerer hjernen og gir den ny læring, skapes nye stier i hjernen. Først svake og smale, etter hvert stadig større og bredere. Jo oftere de blir trafikkert av de nye tankene og erfaringene, jo større sjanse har man for at hjernen ikke sklir inn på den gamle, store motorveien den tidligere benyttet, den som aktiverte smerte- og sykdomsfølelse, forklarer Reme.

– Underveis i læringsforløpet gis pasienten oppgaver der vi kombinerer omprogrammeringen med erfaringer, aktiviteter og bevegelse som tidligere trigget smerte. Men denne gangen erstattes frykten med trygghet, slik at hjernen lærer at aktiviteten eller bevegelsen ikke er en trussel, men at den er trygg.

Som all annen trening. Ofte innebærer behandlingen rundt åtte timer med terapeut, kombinert med egentrening. Det er individuelle variasjoner, og tilbakefall forekommer. Jo mer man øver og jo lenger man holder på, jo større er sannsynligheten for varig effekt – akkurat som med all annen trening, sier hun.

Reme skyter inn, før vi rekker å spørre, at det trengs mer forskning på PRT. Foreløpig finnes det bare én stor studie, som til gjengjeld er solid og signifikant, hvor de fleste fortsatt var friske fem år senere. Det pågår nå mye forskning verden over. I tillegg er de i gang med flere studier ved Mind-Body Lab, forskningsgruppen hun leder ved Psykologisk institutt, UiO.

Reme har til tider vært i hardt vær i forbindelse med PRT. Ikke alle er overbevist om tilnærmingen, og noen er bekymret for at den kan oppleves som psykologisering av fysiske symptomer, eller stiller spørsmål ved hvor robuste og generaliserbare effektene er.

– Alt i alt har det vært mest gøy og givende. Det er flere av de som har vist stor entusiasme enn de som har opplevd dette som truende og vanskelig. Men det har vært situasjoner der jeg har lurt på hvorfor jeg ikke heller valgte å jobbe med blomster, barn eller dyr, som jeg også ville ha likt, ler hun.

Hun skryter av støtten og samholdet hun har gjennom kollegaer og gjengen på Mind-Body Lab, og sier de betyr veldig mye når det stormer som verst. Dessuten er det slik at selv om noen fra et spesifikt miljø går hardt ut mot henne, kan det være andre fra samme miljø som har gode erfaringer med liknende tilnærminger og gir sin fulle støtte.

200 er utdannet. Reme har rukket mye på de få årene siden hun hørte om PRT. Ikke bare har hun spredd budskapet bredt via media og har sin egen forskergruppe på Mind-Body Lab, men metoden kan nå læres som etterut-danning ved UiO. Helsepersonell kommer fra hele landet – både urologer, nevrologer, psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere, audiopedagoger og manuellterapeuter, for å nevne noen. De har opplevd den samme frustrasjonen over ikke å kunne hjelpe en stor gruppe som sliter med ulike uforklarlige, langvarige og ofte sterke plager.

– Vi har plass til 40 personer på hvert kull, men pågangen har vært så stor at vi doblet til 80 i høst og tredoblet til 120 i vår, forteller Reme. Hun er glad for at drømmen om å gjøre metoden tilgjengelig for flest mulig, stadig rykker nærmere oppfyllelse.

Silje Endresen Reme
Psykologspesialist og professor. Leder av Mind-Body Lab ved UiO. Psykologspesialist ved smertepoliklinikken ved OUS. To år ved Harvard som forsker i en post-doc-stilling. Gjesteforsker ved Kings College London Har ledet en rekke forskningsprosjekter innen smerte, helse og arbeid. Initierte og er emneansvarlig for etterutdanning i PRT ved UiO sammen med Andreas Pahle. Driver Mind-Body podden.

Fordypning/forskningsartikler:

Om PRT