Scroll Top

 MESTRING | FORSKNING | TEMA

Professor Helle Falkenberg ved Universitetet i Sørøst-Norge er primus motor for å utvikle et fagmiljø om syn og hjerneslag. Hun fikk forskningsmidler for å tilpasse kartleggingsverktøyet KROSS til kommunal rehabilitering, og Torgeir S. Mathisen gjennomførte doktorgraden. De jobber målrettet for at hjerneslagpasienter skal få hjelp med synet. 

Vil gi synshjelp til hjerneslagpasienter

Stadig flere vil ha kunnskap om hjerneslag og syn. Ny mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering er nå under planlegging, og det tas doktorgrad på temaet.

Publisert 17. juli 2023 | Tekst: Aud Kvalbein | Foto: Christine Kristoffersen | Artikkelen har tidligere stått på trykk i Min hjernehelse/2023

Seksti prosent av slagpasientene får synsvansker. Dette er velkjent, likevel har det vært lite kunnskap om hjerneslag og syn i helsetjenesten og svært lite hjelp til pasientene. Det ledende fagmiljøet jobber målrettet for endringer.

– Vi får tydelig flere henvendelser, sier professor Helle Falkenberg ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til Min hjernehelse. Hun er en drivkraft for å utvikle landets ledende fagmiljø om syn og hjerneslag, og leder også NorVIS, et bredt nettverk av klinikere, brukerorganisasjoner og forskere med interesse for dette.

Hvert år får cirka 12 000 nordmenn hjerneslag. 7 000 av dem må lære å leve med synsvansker. Totalt har over 40 000 slike problemer. Dette kartlegges ikke systematisk, og mange får ikke oppfølging. Problemet er størst i kommunehelsetjenesten.

Utviklet KROSS

I 2012 fikk Helle midler fra Helsedirektoratet til kartleggingsverktøyet KROSS som identifiserer synsvansker etter hjerneslag. Synsvitenskap er hennes fag, så hun fikk med seg hjerneslagekspert og professor Grete Eilertsen i et tverrfaglig samarbeid med slagenhetene ved sykehusene i Drammen og på Kongsberg, og med brukerorganisasjonene Blindeforbundet og Norsk Forening for slagrammede.

KROSS ble laget for sykehusene, men hjerneslagpasienter følges mest opp i kommunene. Helle fikk forskningsmidler fra Stiftelsen Dam for å undersøke hvordan KROSS kan brukes i kommunale rehabiliteringstjenester, og slagsykepleier Torgeir S. Mathisen fikk stipendiatstillingen hun utlyste. Han hadde jobbet 10 år ved Kongsberg sykehus og noen år i LHL Hjerneslag.

– Fra sykehuset husker jeg særlig en pasient som ble innlagt etter å ha gått på en lyktestolpe. Han så den ikke. Før det hadde han ikke merket noen problemer, og dette var hans eneste symptom på hjerneslag. Jeg hadde verken kunnskap eller verktøy til å hjelpe ham med rehabilitering eller annen oppfølging og følte meg «stuck», forteller Torgeir, som nå er en av få i Norge med doktorgrad om hjerneslag og syn. Han er førsteamanuensis ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN, der Helle er professor.

– Slagrammede må få utredet synet, ikke bare førligheten, sier han.

Det er særlig fire typer synsvansker etter slag: 1) Uskarpt syn. 2) Problemer med øyemotorikken som kan gi dobbeltsyn. 3) Synsfeltutfall dvs. at deler av synsfeltet blir borte. 4) Manglende oppmerksomhet dvs. at man overser det man ser.

Vi ser med hjernen

 – Store deler av hjernen er involvert når vi ser, poengterer Helle og Torgeir. – Derfor kan det bli mange ulike og diffuse symptom med synet etter et slag. Hjernen vil at alt skal stemme, så den fyller ofte selv ut for det som mangler i synsfeltet. Mange forstår ikke at plutselig synsendring kan være symptom på hjerneslag og kommer for sent til viktig akutt slagbehandling som kunne ha reddet blant annet mer av synet, påpeker de to.

Synsvansker etter slag kan redusere livskvaliteten. Risikoen for fall og depresjoner øker. Kanskje sliter slagrammede med å spise fordi de bare ser maten på halve tallerkenen. Helsepersonell kan tro at pasienten har problem med kognisjonen og gi feil rehabilitering.

Helle forklarer en pasient at han har fått synsfeltutfall etter hjerneslag. Dette kan i dag ikke behandles, så pasient trenes i god bruk av restsynet.
Synsrehabilitering

Mange spør om synsrehabilitering kan lære hjernen å se igjen.

– Hjerneslag gir en uopprettelig skade i hjernen, men hjernen kan lage nye nervecelleforbindelser. Denne plastisiteten er grunnlaget for all rehabilitering. Vi vet at andre deler av hjernen kan trenes opp til å overta funksjoner i ødelagt hjernevev, men vi har ennå ikke god nok forskning som viser at dette gjelder synsfeltutfall. Samtidig, det er rart om ikke hjernens plastisitet også gjelder her, mener Torgeir.

– Pasientene kan få ulike problemer avhengig av hvor i hjernen slaget rammer, og synsrehabilitering kan være flere tiltak. Uskarpt syn justeres relativt enkelt med briller og linser. Ved dårlig øyemuskulatur kan øyemotorisk trening ha effekt. Synsfeltutfall og manglende oppmerksomhet, kan så langt ikke behandles. Her bruker vi kompenserende teknikker. Pasientene blir hjulpet til å bruke restsynet best mulig, sier han.

– For både pasient og pårørende er god informasjon om det som har skjedd og råd om synet, også viktig synsrehabilitering. Når man forstår bakgrunnen, er det lettere å ny- orientere seg, påpeker han.

Helle og hennes medarbeidere er nå i gang med å forenkle KROSS til bruk i kommunale helsetjenester. Synsproblemer må oppdages så tidlig som mulig, så flere får hjelp.

– De ansatte her er travle, og syn er ikke deres fagfelt, men dersom de gjennom KROSS enkelt kan finne ut hvem som har synsvansker, kan andre overta, ivrer Helle.

Behov for mastergrad

Hun vil at flere pasienter skal få synsrehabilitering, men da trengs fagpersoner med avansert kompetanse om synspedagogikk og synsrehabilitering. I 2015 startet USN og Universitetet i Gøteborg en nordisk mastergrad om dette. Gøteborg har nå trukket seg, og det er usikkerhet om de få norske tilbudene. Sammen med kolleger er Helle pådriver for få til en mastergrad ved USN, så flere fagfolk kan utdannes.

– Det er et stort behov for synspedagogisk kompetanse som kan hjelpe hjerneslagpasienter og personer med andre synsvansker. Jeg håper det blir nytt studentopptak høsten 2024, forteller primus motor Helle Falkenberg.

Hva er KROSS?

KROSS står for Kompetanse om Rehabilitering av Syn etter Slag. Det er et enkelt verktøy med spørsmål og tester for å kartlegge synet etter et hjerneslag. KROSS skal identifisere om det foreligger et synsproblem. Der dette avdekkes, må pasienten følges videre opp av fagfolk.

Et slag for syn

Doktorgraden til Torgeir S. Mathisen heter «Et slag for syn» og består av tre vitenskapelige artikler. I den første intervjues ti hjerneslagpasienter. De opplevde at synet ble oversett i en ellers god slagbehandling. Den andre artikkelen kartlegger hva som hindrer helsepersonell i å følge opp synet til slagpasienter, og hva som kan bedre slik oppfølging. Kunnskap og kompetanse er nøkkelord her. Til slutt ble KROSS testet ut i rehabiliteringstjenester i Kongsberg kommune og ved Kysthospitalet i Stavern. Brukerorganisasjoner var involvert. De ansatte fant KROSS nyttig og gjennomførbart. De fikk også bedre samarbeid med synseksperter. Doktorgraden ble fullført i juni 2022.

Nettverket NorVIS

NorVIS – Norwegian Vision in Stroke – er et bredt nasjonalt fagnettverk for klinikere, bruker- organisasjoner og forskere med interesse for syn og hjerneslag. Nettverket implementerer kunnskapsbasert forskning. NorVIS har 36 partnere og får stadig flere.

© 2023 Min hjernehelse – ISSN 2704-0577

Del artikkel