MESTRING | FORSKNING | TEMA

– Folk har rett på å få vite om den forskningen som fins på området. Hvis ikke alle blir klar over at det er en sammenheng mellom livsstilsfaktorer og demens, vil det neppe skje noen endring, sier Selbæk.
Kan man forebygge demens?
Demensforsker Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, har nylig gitt ut boka «Demens». I boka forteller han om 12 faktorer som øker risikoen for demens. – Hvis man fjerner disse faktorene, kan man i teorien forebygge eller forhindre 40 prosent av alle demenstilfellene i verden, hevder Selbæk.
Publisert 17. juli 2023 | Tekst og foto: Christine Kristoffersen | Artikkelen har tidligere stått på trykk i Min hjernehelse/2023
Mange pårørende blir overrasket når de hører at det fins 12 faktorer som øker risikoen for å få demens. Da er det mange som utbryter; «Men moren min røyket aldri. Hun gikk alltid tur og var i god fysisk form.» Eller de sier; «Mannen min drakk nesten aldri alkohol, han var slank, glad og en sosial mann. Likevel fikk han demens.»
– Først må jeg si at jeg ikke ønsker å skape uhelse eller skyldfølelse ved å si at noen av demenstilfellene kan forebygges. Man kan ha levd et helt liv uten disse 12 risikofaktorene, og likevel få demens. Det kan skyldes gener eller ren og skjær uflaks, sier Geir Selbæk.
Rådene om livsstilsendring er et budskap først og fremst rettet mot beslutningstakerne.
– Hva kan vi som samfunn gjøre for å forebygge demens? Hva kan vi gjøre for å senke alkoholforbruket og kutte røyken? Hva kan vi gjøre for å hjelpe de mange som lever i ensomhet og isolasjon?
Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mer fysisk aktivitet, for at alle som trenger det skal få høreapparater og ikke minst undervisning i hvordan man bruker dem? Det overrasker meg hvor mange som får høreapparater og bare lar dem ligge i en skuff fordi de ikke har lært å bruke apparatene på riktig måte, sier demensforskeren.
Eneste fra Norden
Selbæk er utdannet lege og er spesialist i psykiatri. I over 20 år har han jobbet med demens. Arbeidet veksler mellom forskning, undervisning av studenter og møter i hukommelsesklinikken på Oslo Universitetssykehus med personer som har demens og deres pårørende. I 2018 mottok han Demensforskningsprisen av Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Selbæk er den eneste demensforskeren fra Norden som er invitert til å være med i «Lancet Commission on Dementia prevention, intervention and care». (Lancet er et av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene vi har.)
Lancet-kommisjonen har tatt for seg mange perspektiver ved demensproblematikken. Den første rapporten kom i 2017, den andre i 2020 og arbeidet med den tredje rapporten starter i 2023. – Vi var 24 internasjonale ekseperter samlet i 2017. Teamet ved University College i London, som ledet arbeidet, samlet forskningslitteraturen på området. Etterpå diskuterte vi oss frem til hvilke sykdommer eller livsstilsfaktorer som skulle tas med. Det skulle være en klar sammenheng mellom livsstilsfaktoren og økt risiko for demens, og det skulle være mulig å gjøre noe med risikoen. Det vil si at den kan påvirkes av hver og en av oss, eller av tiltak fra myndighetene, forteller Selbæk.
Flere faktorer
Etter intense diskusjoner i 2017 ble ni sykdommer eller livsstilsfaktorer funnet verdige – lav utdanning, nedsatt hørsel, høyt blodtrykk, fedme, røyking, depresjon, fysisk inaktivitet, sosial isolasjon og diabetes. Noen hadde størst betydning tidlig i livet, andre midt i livet eller sent i livet. Det ble gjort en beregning som viste at 35 prosent av demenstilfellene kunne vært forhindret hvis disse risikofaktorene ble fjernet. Dette tallet bygde på hvor sterk sammenhengen var mellom tilstanden og risiko for demens, og hvor vanlig tilstanden var.
Tre år senere ble listen utvidet med treflere risikofaktorer: høyt alkoholforbruk, hodeskader og luftforurensning. Den samlede andelen av demenstilfeller som kunne utsettes, eller forhindres ved fjerning av de 12 risikofaktorene, økte til 40 prosent.

Selbæk tror at enda flere faktorer kommer med når den tredje rapporten blir ferdig.
– Hvilke faktorer som skal med på lista er egentlig noe man forhandler om. All ny kunnskap fra 15 ulike land legges på bordet. Hvilke risikofaktorer er dokumentert? Jeg tipper at søvn blir med neste gang. For lite søvn, mengden søvn, dårlig søvn. Noen kan sove mange timer og likevel ha dårlig søvnkvalitet, sier Selbæk.
På verdensbasis er det om lag 50 millioner som har demens i dag. I 2050 vil tallet ha økt til 152 millioner mennesker, og kostnadene ved demenssykdom vil overgå hvilken som helst annen sykdomsgruppe.
Forebygging
Foreløpig fins det ingen medisiner mot demens, bare medisiner som i noen tid kan bremse sykdommens symptomer.
– Forebygging er det sterkeste kortet vi har for å redusere forekomsten av demens. Men jeg tror ikke på at vi klarer å forebygge 40 prosent av tilfellene. Da måtte vi fjernet de 12 risikofaktorene helt. Det er utenkelig, og kun en teoretisk størrelse. Men tallene sier noe om at det går an å jobbe med forebygging, sier Geir Selbæk.
– Hvis man ved å forebygge klarer å hindre fire eller ti prosent av alle demenstilfeller i verden, så vil det være helt formidabelt!
12 risikofaktorer for demens
- Lav utdanning
- Nedsatt hørsel
- Høyt blodtrykk
- Fedme
- Røyking
- Depresjon
- Fysisk inaktivitet
- Sosial isolasjon
- Diabetes
- Høyt alkoholforbruk
- Hodeskader
- Luftforurensning
(Kilde: Lancet Commission on Dementia prevention.)
Hva er demens?
Demens er en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Ved demens er prosessene i hjernen, som gjør at personen kan motta, bearbeide, lagre og uttrykke informasjon og utføre handlinger, forstyrret. Personen har en kognitiv svikt. Ved demens påvirker den kognitive svikten evnen til å fungere i dagliglivet. (Kilde: Aldring og helse)
© 2023 Min hjernehelse – ISSN 2704-0577