Nyfødte babyer er mye smartere enn vi tror, sier professor Audrey van der Meer. Hennes forskning viser at det første smilet faktisk er ekte og at nyfødte er genuint interessert i hendene sine. De er villige til å jobbe for å holde hendene oppe i synsfeltet sitt. Nyfødte babyer kan til og med imitere ansiktsuttrykk (rekke tunge) og gjøre gester ved å åpne og lukke hånden. – De sender ut små tegn på at de vil kommunisere fra dag én, sier van der Meer.

Hjerneforskeren advarer foreldre mot å være opptatt på mobilen eller nettbrettet når de er sammen med barna sine. – Hvis man er opptatt med noe annet er det lett å gå glipp av babyens forsøk på å knytte bånd. Hvis babyens forsøk på kommunikasjon aldri blir møtt av en kjærlig og årvåken omsorgsperson, vil babyen etter hvert gi opp. Det hadde vært så innmari synd, sier van der Meer engasjert. Grunnlaget for hjernens infrastruktur dannes i løpet av de første tusen dagene av livet. Ulike nevrale nettverk dannes som svar på mengden og kvaliteten på opplevelser et barn blir utsatt for. I tillegg er den voksende hjernen åpen og formbar. Den kan tilpasse seg de skiftende forholdene rundt seg.

Babyer og språk

Nylig kom professoren hjem fra et forskningsopphold i Vietnam hvor hun har holdt foredrag om kulturelle forskjeller i barneoppdragelse.

– Vi brukte også tid på å samle inn gråtelyder og vokaliseringer av helt nyfødte babyer på sykehuset. I en masteroppgave fra 2022 har vi funnet ut at nyfødte spedbarn med norsktalende foreldre gråter på norsk – når det gjelder melodien og tonefallet. Nå ønsker vi å undersøke om vietnamesiske nyfødte også gråter på morsmålet sitt. Dette vil i så fall bety at fosteret er i stand til å plukke opp karakteristikkene i morsmålet, og at språkutvikling allerede begynner i magen! sier van der Meer.

Boost til hjernen

Hodet til en nyfødt baby er stort og tungt og utgjør cirka en fjerdedel av den totale kroppsstørrelsen. Til sammenlig- ning er hodet til en voksen person bare en åttendedel av den totale kroppsstørrelsen.

Når babyen ligger i mageleie kan den øve seg på å holde det store hodet oppe selv, og vil begynne å rulle og krabbe tidligere. Krabbing er også viktig for den kognitive utviklingen, særlig for å forstå hva som er «over og under» og «foran og bak» på verdenen rundt seg. Tidlig motorisk utvikling gir også ringvirkninger på andre områder.

– Gjennom hjerneforskningen vår de siste 20 årene har vi gang på gang funnet bevis på at krabbing gir en boost til hjernen. Og det er kanskje ikke så rart, fordi en baby som bare er i stand til å ligge på ryggen og stirre oppe i taket, ikke trenger avanserte nevrale nettverk som informerer om avstand, fart og når en bevegelig gjenstand kommer til å treffe.

Så fort babyen begynner å krabbe rundt på egenhånd, har den behov for å bearbeide slik informasjon raskt og nøye. Siden det er helt avgjørende at bevegelsene er selvforskyldt for å fremme perseptuell utvikling, og dermed hjerneutvikling, er det viktig å hjelpe babyen ut av ryggleie, forteller Audrey van der Meer til Min hjernehelse.