Fører psykisk sykdom til endringer i hjernen når man blir syk? Eller har noen personer en litt annerledes hjerne fra før, som gjør at de lettere blir psykisk syke? – Disse spørsmålene forskes det mye på. Særlig er vi opptatt av utviklingsperspektivet, sier Irene Voldsbekk, stipendiat ved NORMENT.

– Utviklingsperspektivet handler om hvorvidt det kan være slik at disse to tingene henger sammen. Kan det være noe i utviklingen som gjør noen mennesker mer sårbare for å få psykiske problemer? Altså at det skjer noe med utviklingen av hjernen, som igjen predisponerer for økt risiko for psykisk sykdom senere i livet? I så fall blir det mer riktig å tenke på forskjeller i hjernen som en generell sårbarhetsfaktor, heller enn noe som nødvendigvis skiller frisk og syk.

Eller har det direkte med sykdomsmekanismer å gjøre? Dette er naturligvis ganske komplekst og intrikat, der mange perspektiver kan være sant på samme tid. Oppsummert er det slik at dette vet vi foreløpig lite om, sier hjerneforskeren.

Rammer unge folk
De fleste psykiske lidelser debuterer tidlig livet, i barndom, ungdomstid eller tidlig voksenalder. Dette er perioder i livet der hjernen er i stor utvikling og mange endringer skjer.

I sitt doktorgradsarbeid undersøker Voldsbekk hjernen til barn og unge som allerede har en psykisk lidelse. Hun ser etter sammenhenger med andre faktorer, slik som skoleprestasjoner, sosiale ferdigheter og psykiske symptomer. Deretter undersøker hun om disse mønstrene ser like eller ulike ut på tvers av forskjellige diagnoser og ulike grader av symptomer.

– Ved å kartlegge likheter og ulikheter i hjernen på tvers av diagnoser, ønsker jeg å bidra til forståelsen av hva psykisk sykdom er, hva som er felles for de ulike lidelsene, og hva som er spesifikt for hver enkelt lidelse. Målsetningen er at dette skal hjelpe oss å forstå hvorfor noen blir psykisk syke og andre ikke, forklarer Voldsbekk.

Noen arver sykdom
Forskning viser at psykisk sykdom er arvelig. Barn av personer som har psykiske lidelser har større risiko for selv å bli psykisk syk, sammenlignet med andre barn.

– Samtidig er det ikke slik at hvis man arver denne disposisjonen, så fører det automatisk til at man blir psykisk syk selv. Det er mange flere faktorer som er med og spiller inn, som for eksempel oppvekstsvilkår, belastende livshendelser og livsstil mer generelt. En god oppvekst med sosial støtte og muligheter for personlig utfoldelse kan gjøre at en person som har en slik medfødt risiko, kan vokse opp uten selv å bli psykisk syk, sier Voldsbekk.

– Kan man se på MR-bilder om en hjerne har en psykisk sykdom?

– Nei, det kan man ikke. Som jeg var inne på, så er det eneste vi vet per i dag at personer med psykiske lidelser på gruppenivå har hjerner som skiller seg fra friske hjerner. Men innad i dette bildet på gruppenivå er det store individuelle forskjeller. Mens noen pasienter viser betydelige avvik, viser andre ingen eller kun små forskjeller sammenlignet med friske personer. Derfor blir det viktig å forstå disse individuelle forskjellene, for å forstå hvorfor noen blir psykisk syke og andre ikke, forklarer Voldsbekk.

De fleste som får en psykisk sykdom, får sin første episode før hen fyller 30 år.

– På grunn av denne statistikken, kan man jo på en måte tenke seg at dess eldre man blir, dess mindre blir sjansen for å bli psykisk syk. Men dette betyr ikke at man noen gang blir utenfor faresonen. Belastende livshendelser kan oppstå når som helst i livet. Mange opplever å få sin første episode av en psykisk sykdom etter å ha opplevd krig, alvorlig sykdom, tap, eller skilsmisse, sier Voldsbekk.

– Hva kan man selv gjøre for å forebygge psykisk sykdom i hjernen?

– Her må vi ta i bruk i kunnskap fra klinisk psykologi. En viktig faktor for å forebygge psykisk sykdom er å ha et godt sosialt støtteapparat rundt seg. Videre er det slik at helt dagligdagse ting, som å få nok søvn, spise næringsrik mat, og å bevege på kroppen har mye å si for den psykiske helsen. Disse tingene spiller helt klart også inn på hjernen og hjernehelsen. Men akkurat hvordan dette samspillet er, mellom psykisk helse og hjernehelse, det vet vi som kjent fremdeles ikke nok om, sier Irene Voldsbekk til Min hjernehelse.