Øynene mine viser ikke at jeg ser dårlig. Det er i hjernen det ble kluss. Alle ledningene i hodet ble liksom klippet av og satt feil sammen, forteller Sven Runar (68) til Min hjernehelse.

Alle likte den utadvendte bussjåføren fra Krokstadelva. Høsten 2009 fikk han sterke hodesmerter og svarte prikker på synet. En kveld falt han. Det var noe rart med øynene, men han gikk og la seg. Dagen etter så han ikke.

De kontaktet legekontoret som gjorde undersøkelser, men fant ingenting. Hodepinen gav seg ikke. Sven Runar kom til sykehuset for observasjon – og fikk permisjon derfra. Han var fortsatt dårlig og havnet på legevakten der de konstaterte slag. Men på sykehuset måtte kona krangle seg til at de tok MR av han. Da fant de at Sven Runar hadde hatt tre hjerneslag på 14 dager. Legene ga han medisiner.

Reddet av kona

Hjemme prøvde han å forstå dette med synet. Han kunne ikke kjøre bil mer. Han klarte ikke lese. Han glemte hvor han bodde. I en alder av 54 år var han ufør. Da kom depresjonen, og han ville gjøre slutt på livet.

Repet lå klart i garasjen. Kona ante uråd og begynte å følge etter han: Hva driver du på med?

Da han fortalte det, ringte hun resolutt til fastlegen som ordnet plass på Lier psykiatriske sykehus. – Man kan klage på masete kvinnfolk, men de er gode å ha, smiler Sven Runar.

Han følte seg trygg på sykehuset og ble der lenge. Men rehabilitering for selve hjerneslaget fikk han først da han ble henvist til Kysthospitalet i Stavern. – Hjerneslaget gav meg problem med synet, hukommelsen, konsentrasjonen og litt med bevegelsen. I Stavern fikk jeg skikkelig opptrening og synsrehabilitering, forteller han.

Vel hjemme fulgte Aktiv Eiker i kommunen opp med mer trening og fokus på kosthold. De foreslo at han dannet en gå-gruppe, så to kvelder i uka gikk han tur med en gjeng. Gruppen er fortsatt aktiv!

– Fysisk aktivitet gir meg mye energi og er godt for psyken. Det er medisin uten bivirkninger, sier han.

Erfaringer med hvit stokk

Hjerneslagene har gitt Sven Runar synsfeltutfall på begge øyene. Det virker slik at den høyre delen av synsfeltet på begge øynene er sort. Hjernen bearbeider dette så han synes han «ser» på venstre øye, men ikke på det høyre. Hjernen kan feilinformere han, og ting som er der, blir usynlige. Dermed dulter han borti ting. Han har bare igjen 30-35 prosent av synet.

Litt motvillig dro han på sitt første kurs på syns- og mestringssenteret til Blindeforbundet i Hurdal for å lære å være synshemmet.

– Bruk hvit stokk, mobilitetsstokk, når du er ute og reiser. Den vil fortelle andre at du ser dårlig, så de blir obs, sa de til han.

– Den første gangen jeg brukte stokken, hadde jeg kjøpt en avis og prøvde lese i den, for i Hurdal hadde jeg lært å lese igjen. Da stilte en mann seg opp foran meg og sa: «Hykler! Du sitter her med hvit stokk og leser avisen». Den gangen la jeg stokken ned i vesken, men man trenger ikke være helt blind for å bruke hvit stokk, understreker han og repeterer hvordan synsfeltutfall kan lure både han og andre.

Jobber annerledes

Sven Runar har fått mange erfaringer som synshemmet. Blindesenteret bruker han nå som kursmedarbeider i mobilitet, fysisk aktivitet og aktivitet i dagliglivet. – Da jeg fikk hjerneslag, følte jeg meg som en byrde for samfunnet. Derfor er det godt at noen har bruk for meg, sier han.

Han holder kurs etter et oppsatt program, og loser andre som har fått synsvansker etter slag, inn i en positiv livsholdning.

– Jeg vet hva det handler om. Til tross for synsvanskene kan du gjøre det meste av det du gjorde før, men du må gjøre det på en annen måte, understreker han.

Han beviser det ved å kløyve ved igjen.

– Før siktet jeg midt på kubben. Nå sikter jeg litt til venstre. Da blir veden kløyvd akkurat slik som den skal, smiler han lurt.