PUBLISERT: 11. JUNI 2026

Helsedirektoratet vil styrke kunnskapen om barns hjernehelse

Det kan være vanskelig å stille riktig diagnose i grenselandet mellom psykiske og nevrologiske lidelser. For hvordan påvirker vold og omsorgssvikt barns hjernehelse? Og hvordan kan man skille mellom traumereaksjoner og nevrologiske lidelser? Nå har Helsedirektoratet satt i gang fire oppdrag som skal gi mer kunnskap.

– Det er behov for mer kunnskap om utfordringer i grenselandet mellom psykiske og nevrologiske lidelser hos barn og unge. I noen tilfeller kan det være vanskelig å stille riktig diagnose, og diagnoser kan endres over tid, sier Silja Nicoline Angellsen, prosjektleder for Nasjonal hjernehelsestrategi i Helsedirektoratet.

Hun forteller at det også er behov for mer kunnskap om hvordan tidlige belastninger, som vold og omsorgssvikt, påvirker barn og unges hjernehelse.

– Samtidig kan det være krevende å skille mellom utfordringer som henger sammen med belastende livserfaringer, og tegn på nevrologiske lidelser eller utviklingsforstyrrelser. For noen barn kan vanskene ha flere forklaringer, noe som gjør godt samarbeid mellom tjenester og tverrfaglige vurderinger viktig. For barn og unge i barnevernet er dette særlig viktig. Barnevernet er ofte tett på barna, og kan være viktige for å oppdage tegn som bør utredes videre i helsetjenesten, sier Angellsen.

For å få mer kunnskap på dette feltet har Helsedirektoratet gitt fire oppdrag til eksterne utredningsmiljøer. Oppdragene omfatter både en kunnskapsoppsummering og tre kartlegginger.

Felles mål

– Den viktigste fellesnevneren for oppdragene er at barn får riktig hjelp så tidlig som mulig, sier Angellsen til Hjernerådet.

– Det handler om å forstå hva som ligger bak barnets utfordringer. Det kan skyldes belastninger i oppveksten, nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser, eller en kombinasjon. Mer kunnskap om hvordan diagnoser stilles og hvorfor det oppstår usikkerhet, kan bidra til at flere barn får riktig hjelp tidligere. Samtidig er godt

samarbeid mellom tjenester avgjørende for å sikre riktige vurderinger og oppfølging. Samlet kan oppdragene bidra til bedre kunnskap om hvordan barn og unge med sammensatte behov kan møtes på en mer helhetlig måte på tvers av tjenester, forteller hun.

Skal brukes i videre strategi

Når rapportene foreligger, er målet at de skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med barns hjernehelse. Resultatene skal blant annet brukes i arbeidet med ny hjernehelsestrategi for barn og unge.

– Resultatene vil også være relevante på tvers av flere fagområder i Helsedirektoratet. Dette gjelder blant annet arbeid med sped- og småbarn, utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser, og barn som har vært utsatt for vold, overgrep og traumatisk stress. Oppdragene må også ses i sammenheng med Nasjonalt forløp for barnevern. Kunnskapen vil også kunne være nyttig for andre fagmiljøer og tjenester som jobber med barn og unge, sier Angellsen.

Ambisjonen er at kunnskapen på sikt skal bidra til bedre oppfølging for både barn og familier.

– Målet er at barn og unge får presis og tidlig utredning, i tillegg til oppfølging som er tilpasset deres behov. Det kan også redusere risikoen for at barn går lenge med feil eller uavklart diagnose. For barn i barnevernet kan det bety mer likeverdig tilgang til helsehjelp, uavhengig av livssituasjon. For familier kan det redusere usikkerhet og bidra til mer helhetlig oppfølging, sier Angellsen.

Venter svar i desember

Disse oppdragene er satt i gang:

• En kunnskapsoppsummering fra NKVTS om hvordan vold, omsorgssvikt og traumatisk stress i barnets første 1001 dager påvirker hjernehelse, samt hvilke beskyttelsesfaktorer og tiltak som kan fremme god utvikling. Frist er 1. oktober 2026.
• En kartlegging fra Oslo Economics av diagnostiske utfordringer i skjæringsfeltet mellom psykiske og nevrologiske lidelser hos barn og unge, inkludert omfang av diagnoseendringer og hva som kan styrke mer treffsikker diagnostikk. Frist er 1. desember 2026.
• En kartlegging fra Proba av barnevernets kompetanse til å gjenkjenne tegn på nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser hos barn og unge, og hva som kan styrke tidlig identifisering. Frist er 1. desember 2026.
• En kartlegging fra Proba av samarbeid mellom barnevern og helse- og omsorgstjenestene for barn med nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser, med mål om å identifisere hva som gir bedre koordinering og mer helhetlige forløp. Frist er 1. desember 2026.