– Det viktigste for meg er at vi sammen deler interesse for hjernen. Hvordan skal vi ta vare på den best mulig? Fremover nå kommer det til å bli ganske store utfordringer på hjernehelse. Vi må være utrolig flinke i å støtte hverandre til å bevare juvelen vår! sier May-Britt Moser. Under Arendalsuka var hun på scenen i Hjerneteltet i en frokostsamtale med programleder Andreas Wahl. (Foto: Christine Kristoffersen)
PUBLISERT: 5. SEPTEMBER 2024
– Vi er i begynnelsen av hjerneforskningen!
– Men den begynnelsen går veldig fort på grunn av ny teknologi, forteller Nobelprisvinner May-Britt Moser. For 20 år siden kunne man undersøke en og en hjernecelle i aktivitetet – nå ser man tusenvis av hjerneceller på en gang takket være ny avansert teknologi. – Jeg får fremdeles gåsehud når jeg snakker om det, sier May-Britt Moser.
– Det vi hadde av teknologi i sin tid, var bare å høre på ei og ei celle. Hvis vi fikk fem celler samtidig, så var det hurra og nesten frem med champagne-flaska. På den tiden fant vi mange veldig spennende celler i hjernen vår. Vi fant den cellen som vi publiserte i 2005, som heter gittercelle på norsk. Den viste at når vi er ute og går, så er den cella aktiv i et bestemt repetetivt mønster. Det ser ut som et koordinatsystem, så du kan bruke den informasjonen til å finne ut hvor langt du har gått og hvor du har gått.
Så kom det et paradigmeskifte hvor det ble utviklet ny teknologi. Og mye av det ble utviklet hos oss på Kavli-instituttet ved NTNU. Med et nytt mikroskop kunne vi se ikke bare en og to og tre celler, men tusenvis. Jeg får fremdeles gåsehud når jeg snakker om det, sier May-Britt Moser.
En annen metode de bruker på Kavli-instituttet er en mikrochip. Den veier bare et gram. – Den kan registrere tusenvis av hjerneceller med en veldig god oppløsning. Med den fant vi smultringen. Det er et helt fantastisk funn. Vi har vist at forbindelsen mellom nervecellene, hvordan de snakker sammen, skjer i en torus-form (smultring-form). Torusen er også aktiv når vi sover, forteller Moser.
– Hvorfor er det viktig å forstå hjernen?
– Det er viktig å forstå hvordan den normale hjernen fungerer. Da er det så mye lettere å forstå hva det er som skjer hvis ting går galt. Jo mer vi vet om hjernen, dess sterkere står vi når vi prøver å forstå hva som går galt i den syke hjernen.
Et spørsmål vi jobber med på Kavli-instituttet for tiden: Når vi er nyfødt – hvor mye er allerede ferdig? Og hvor mye tar vi inn av miljøet rundt oss? Hvor avhengig er vi av miljøet? Er vi ferdige i det vi kommer ut? Det kan vi nå måle hos våre forsøksdyr – hvordan hjernen ser ut når de nettopp er født. Det er altså så spennende! sier May-Britt Moser.
– Når vi som forskere ser den kompleksiteten som er i hjernen vår, men likevel den orden som fins… hvordan er det mulig? Da blir man veldig ærbødig og tenker «vi må gjøre hva vi kan for å ta vare på den juvelen vi går og bærer på!»