
Med bobilen Sneglehuset viderefører Line sitt tidligere aktive friluftsliv. Hun kjører korte turer av gangen, men ikke hver dag. Hun prøver å gi hver dag mening og mestring, samt dempe plagene. Hunden Aika er alltid med og holder henne med selskap.
Sliter med kognitive utfordringer etter covid
– Long covid tar ikke livet av meg. Long covid tar livet fra meg. Hjernetåka blir stadig tjukkere, men jeg håper fortsatt på å bli bra.
Publisert 28. juli 2023 | Tekst: Aud Kvalbein | Foto: Christine Kristoffersen | Artikkelen har tidligere stått på trykk i printutgaven av Min hjernehelse 2023
Line Wermundsen Mork (59) var vaksinert, men fikk likevel covid-19 i august 2021. Hun hadde knapt feber og var ikke særlig syk. Hun ble ikke sykmeldt, og hjemmefra gjorde hun jobben sin som administrasjons- og økonomisjef på Kristelig Gymnasium mens hun holdt seg i isolasjon.
Tilbake på jobb var hun litt redusert, men det gikk greit. Så, 12. september, kom hjernetåka. – Jeg jobbet med noen excel-ark og skjønte plutselig ingenting. Noe skjedde i hjernen min, forteller Line til Min hjernehelse. Hun gikk hjem og har siden ikke vært fysisk på jobb. Sykmeldingene ble utvidet fra 50 til 70 til 90 prosent. De kognitive utfordringene er verst.
– Hodet oppleves sprengt. Hodet koker, så jeg tenker ikke klart. Nye tanker er helt håpløst. Det sier bare stopp. Gamle tanker går noe bedre. Hjernetåka er bare blitt tjukkere etter hvert. Det er ekkelt, for å si det mildt, forteller hun.
Elendig «batteri»
Hun føler at oksygen-transporten i kroppen ikke fungerer. Lunger og hjerte er testet. Det er tatt MR av hodet og ørten blodprøver. De finner ingenting, og hun føler seg som en kasteball i systemet. Sykdommen er usynlig. Hun ser jo frisk ut.
– Long covid tar ikke livet av meg. Long covid tar livet fra meg. Jeg kan ikke jobbe og være sosial. Å gå i butikker er en katastrofe. Det hjelper å være ute og i bevegelse. Da får blodet bedre fart, men jeg klarer ikke mye. Jeg sammenlikner med en PC. Den fungerer fortsatt, men batteriet er elendig.
Tidligere levde Line et aktivt og sosialt liv. I dag isolerer long covid henne på sidelinjen. Hun trodde hun skulle være frisk igjen til skolen begynte etter sommerferien i fjor. Det skjedde ikke.

Nå handler det om å få dagene til å gå. Hun kan ikke lese eller høre radio, så hun kjeder seg fort. Hun kjøpte en liten by-bobil og dro på stolpejakt i åtte fylker. Å konsentrere seg om å holde i rattet er terapi i seg selv. Hun kjører én time til halvannen om gangen og ikke hver dag. Så det går ikke fort. Bilen kaller hun for Sneglehuset!
I oktober dro Line og Sneglehuset til Europa; en måned i Tyskland, en uke i Sveits, fem uker i Provence, og så nedover spanskekysten til Malaga. Mannen og døtrene har besøkt henne. Etter påske kom hun tilbake til Norge.
– På turen satt jeg og så på bølgene. Jeg talte bølger. Eller jeg kjørte innom bittesmå landsbyer med få folk. Jeg bare så på livet deres og tok inn inntrykkene, forteller hun.
Den norske nevrocovid-studien
Det er flere ulike typer senvirkninger etter covid. Marion Boldingh, postdoktor ved Oslo universitetssykehus (OUS), har bearbeidet dataene i den norske nevrocovid-studien der de så på nevrologiske plager etter covid. Om lag 160 personer over 18 år deltok. Disse var henvist til nevrologisk avdeling for sine ettervirkninger. Studien startet sommeren 2020, og åtte norske sykehus var med.

Deltakerne kunne få nevrologisk, nevropsykologisk og psykiatrisk undersøkelse. De tok MR av hodet og flere blodprøver. Prøvene ble tatt 6 og 12 måneder etter infeksjonen.
– Pasient etter pasient fortalte oss om samme symptomer, forteller hun og uttalelsene gjorde inntrykk.
Pasienter med long covid har ofte nedsatt kapasitet og konsentrasjon, økt trettbarhet (fatigue) og glemsomhet, læringsvansker, depresjon, hodepine, myalgi og tap av lukt og smak. Forskerne gikk nøye inn i testfunnene for å se om symptomene kunne skyldes andre ting enn covid-19. For noen var det tilfelle.
Komplekst
I nær relasjon til covid-infeksjon så forskerne også akutte nevrologiske tilstander som hjernebetennelser, nervebetennelser og hjerneslag. Personer som har hatt covid, hadde høy forekomst av nevrologiske, nevropsykologiske og psykiske symptomer. – Long covid er veldig komplekst. Man trenger ikke ha hatt en hard infeksjon og ha ligget i respirator for å få senvirkninger. Også folk med mild covid kan få kognitive vansker, understreker Marion.
De har nå søkt forskningsmidler for å teste deltakerne 48 måneder etter covid. De ønsker også å sammenlikne med borreliose etter flåttbitt som også kan gi hjernerelaterte plager.
– Heldigvis blir de fleste pasientene bedre etter hvert. Det ser vi også i andre land. Men noen sliter. Vi vet ikke ennå om dette er kronisk eller ikke. Det kan langtidsstudier fortelle oss, mener hun og peker på at det ikke er uvanlig med ulike symptom etter en virus- sykdom. Det er heller ikke uvanlig at de fleste blir bedre etter en viss tid.
Line Wermundsen Mork er med i en Facebook-gruppe for dem som har long covid. Over 3000 er medlemmer her. De deler opplevelser og galgenhumor.
– Kontakten mellom oss betyr alt. Jeg tror denne gruppa har reddet liv.
Hun ser også at noen blir borte fra gruppa fordi long covid har gitt seg.
– Jeg vet at noen blir friske – heldigvis mange. Jeg tror dessverre ikke at jeg er blant dem. Men jeg kan ikke la være å håpe. Det er viktig å ha det lille håpet. Jeg lever her og nå og venter ikke på at jeg eventuelt blir frisk. Det finnes ingen dokumentert behandling mot long covid, bare symptomlindring. For meg er et enkelt liv ute symptomlindrende og en videreføring av mitt tidligere aktive friluftsliv. Jeg forsøker å fylle hver dag med noe mestring og mening, sier Line som er i full gang med årets stolpejakt.
© 2023 Min hjernehelse – ISSN 2704-0577