Scroll Top

Landsforeningen 1001 dager jobber med mental helse under graviditet og etter fødsel. Under Arendalsuka i år hadde de et eget arrangement i Hjerneteltet (bildet). Fra venstre: Inga Marte Torkildsen, styremedlem, Einar Bryne, Henrik Peersen, Are Brean, Gro Vatne Brean, styremedlem, Lena Yri Engelsen, generalsekretær og Peggy Ranheim. 


PUBLISERT 12. OKTOBER 2023

Landsforeningen 1001 dager – nytt medlem av Hjernerådet

Landsforeningen 1001 dager jobber med mental helse i perioden fra befruktning til barnets to-års dag (1001 dager). Feltet omtales som Perinatal mental helse og inkluderer hele familien som én enhet. De er den første og eneste brukerstyrte foreningen som jobber med dette i Norge.

Landsforeningen 1001 dager ble stiftet i 2017 etter at fire mødre ønsket mer fokus på mental helse i reproduktiv sammenheng.

– Det er godt dokumentert at perioden 1001 dager er kritisk. Den første perioden for hjernens utvikling er avgjørende. Vi har derfor en unik mulighet til å forebygge ved å investere i tidlig og kunnskapsbasert innsats, sier Lena Yri Engelsen, generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager.

Foreningen har et faglig sterkt styre, et fagråd og mødre som bidrar frivillig inn i arbeidet. – Denne kompetansen gir oss mulighet til å jobbe i krysningen mellom forskning, klinikk og brukererfaring. Feltet spenner vidt og dypt, denne kompleksiteten krever samarbeid på tvers, sier Engelsen.

– Hva er foreningens viktigste oppgaver?

– Det er mye stigma knyttet til vårt felt, det forventes at man er lykkelig. Likevel kjenner rundt 1 av 6 kvinner og 1 av 10 menn på psykiske utfordringer i denne fasen av livet. Psykiske utfordringer er den vanligste komplikasjonen som oppstår som følge av graviditet og fødsel.

Feltet perinatal mental helse er et klassisk tverrfaglig felt som er spredt over flere retningslinjer og departementer.  Dette medfører at mange foreldre faller mellom stoler, de blir ikke fanget opp eller får ikke behandling.

Vårt hovedmål er å få egne retningslinjer, et nasjonalt kompetansesenter, samt utdanningsmuligheter til alle faggrupper som er i kontakt med målgruppen. Parallelt jobber vi med å forebygge, redusere stigma, drive folkeopplysning og få tilbud til de som trenger det, uansett grad av utfordringer.

Vi har kun et informasjonsbasert tilbud i dag. Vi tilbyr informasjon via våre nettsider, foredrag, vi er aktive i sosiale medier og i relevante samfunnsdebatter. I tillegg deltar vi i referansegrupper, brukerråd og vi driver med politisk påvirkningsarbeid.

– Hvorfor har dere valgt å søke medlemskap i Hjernerådet?

– Hjernens arkitektur bygges i magen og formes etter fødsel. Den første perioden i og utenfor magen er helt grunnleggende for babyhjernens utvikling og forebygging må begynne i magen. Ny forskning har revolusjonert kunnskapen om barnehjernen, men også mamma- og pappahjernen. Vi håper å kunne bidra positivt inn i arbeidet mot neste Hjernehelsetrategi. Vi ønsker spesielt å ha fokus på temaer som har forebyggende effekt, som for eksempel søvn, tidlig utvikling og ivaretagelse av familier i sårbare situasjoner. Vi opplever også at gravide og nye foreldre ønsker å lære mer om hjernen og hjernens utvikling. Kunnskap gir trygghet, noe foreldre selvsagt ønsker.

– Når en kvinne blir gravid – hva er foreningens viktigste råd når det gjelder de første 1001 dager?

– Det å skulle bli mamma, eller det å skulle bli foreldre, er en overgang for alle, noen kjenner mest på glede, andre er mer ambivalente, for noen er det angst og depresjon som råder, og noen få blir alvorlig syke. I denne fasen kan man si at man er konstruktiv skrøpelig. Vi er sårbare for å best mulig innstille oss på å ivareta det ufødte og nyfødte barnet best mulig. Det skjer faktiske strukturelle endringer i mors hjerne knyttet til hormonelle endringer og sensoriske interaksjoner med ufødt/ nyfødt baby. Med andre ord – en sårbar periode på godt og vondt, der kanskje det viktigste er at mor kan ivareta seg selv, slik at hun kan ivareta ufødt/nyfødt barn. Vi har alle ulike forutsetninger for å møte foreldreskapet, avhengig av biologi, genetikk og ikke minst erfaringer.

Vårt viktigste råd er at kvinnen og hennes partner sammen kan snakke om hvordan de egentlig har det, erfaringer de har med seg, hva de vil bringe videre, hva de ikke vil ha med seg. Reflektere rundt egen sårbarhet, og hva de har behov for. Det er vanlig å lage en plan frem til fødsel, men kanskje vel så viktig å ha en plan etter fødsel, sier Lena Yri Engelsen til Hjernerådet.


Råd til gravide fra Landsforeningen 1001 dager:

  • Legg fokuset på det du kan kontrollere.
  • Lytt til hva hele du trenger og vær god med deg selv.
  • Omgi deg med mennesker som gjør deg godt.
  • Følg svangerskapskontroller.
  • Vær kildekritisk når du søker etter informasjon på nettet.
  • Tør å be om hjelp/avlastning.
  • Husk at dette er en tid der den mentale helsen er særlig sårbar og går gjennom en stor reorganisering – prat med noen om du møter på helseutfordringer.
  • Sjekk gjerne ut Foreldrepakken som Stine Sofies Stiftelse har laget, der ligger det mye bra informasjon.

Landsforeningen 1001 dager sitt arbeid er inspirert av den tverrpolitiske britiske kampanjen «1001 critical days» (2014) og den samfunnsøkonomiske rapporten fra London School of Economics «Cost of Perinatal Mental Health problems» (2014). – Vi er også inspirert av, og lærer mye av, brukerorganisasjoner som Postpartum Support International, PANDA Australia og Maternal Mental Health Alliance. Vi samarbeider med Marcé Society, og Nordisk Marcé. Gjennom disse organisasjonene og vårt fagråd arbeider vi kontinuerlig med å være oppdatert på tilgjengelig kunnskapsbasert forskning og erfaring, forteller generalsekretær Lena Yri Engelsen.


Mer informasjon:

Nettside: www.landsforeningen1001dager.no

Facebook: https://www.facebook.com/landsforeningen1001dager

Instagram: https://www.instagram.com/landsforeningen1001/

Twitter / X: @1001dager

E-post: info@landsforeningen1001dager.no

Del artikkel