Skip to main content Scroll Top

Kognitiv rehabilitering tar utgangspunkt i hva den enkelte ønsker å oppnå, for eksempel å kunne ringe eller lese tekstmeldinger på mobilen, bruke mikrobølgeovn eller handle på apoteket. Man bygger videre på det personen allerede mestrer eller har mulighet til å mestre. Forskning viser at mennesker med demens både kan tilegne seg ny kunnskap og lære strategier for å kompensere for kognitiv svikt. (Foto: Pixabay)


PUBLISERT: 26. AUGUST 2025

Hverdagsrehabilitering for personer med demens

I Trondheim kommune skal de nå prøve ut et nytt prosjekt med kognitiv rehabilitering for personer med demens. Prosjektet går ut på å lære mennesker med mild til moderat kognitiv svikt på ny å mestre hverdagsaktiviteter som er gått i glemmeboken. Læringsmetoden kommer opprinnelig fra forskere i Storbritannia. Prosjektet har fått støtte av Stiftelsen Dam gjennom Hjernerådet som søkerorganisasjon.

– Metoden er personsentrert og passer for personer med mild til moderat kognitiv svikt. Fokuset er mestring av aktiviteter som er viktige for den aktuelle personen, der riktig støtte, veiledning og tilrettelegging, gjerne med bistand fra pårørende, er i fokus, forteller prosjektleder og ergoterapeut Snorre Larsen Tveit.

Det settes konkrete mål for rehabiliteringsperioden i samarbeid med praktikeren og det opprettes en skreddersydd rehabiliteringsplan. Den aktuelle personen får oppfølging i omtrent seks uker, i tillegg til å følge planen på egen hånd.

Metoden «Kognitiv rehabilitering» er innført fra Storbritannia, og er tidligere testet ut i fire pilotkommuner i regi av Nasjonalt senter for aldring og helse. Trondheim kommune var en av de fire, og gjorde gode erfaringer i bruk av metoden under piloten.

Denne høsten skal representanter fra alle hjemmetjenestene i Trondheim (13 hjemmetjenester), representanter fra enhet for ergoterapitjeneste og enhet for fysioterapitjeneste starte med opplæring i metoden. – Vi ser en fordel med at flere øker kunnskapen rundt målgruppen og har tanker om involvering av flere enheter. Det er tenkt opplæring på forskjellige nivå, der ressurspersoner på enhetene vil få en grundigere opplæring, forteller Tveit. Prosjektet varer frem til 2027.

Snorre Larsen Tveit har jobbet som ergoterapeut i Trondheim kommune siden 2016 og er i dag ergoterapeut i hukommelsesteam, Enhet for ergoterapitjeneste.

– Av erfaring har man tidligere tenkt kompensering som foretrukken løsning når kognitive utfordringer oppstår. Den nye metodikken har heller fokus på gjennomføring av aktivitetene som er blitt utfordrende, sier Tveit.

– Hva håper du det nye prosjektet vil føre til?

– Jeg håper prosjektet vil gi involverte et kompetanseløft, både på brukergruppen samt strategier i møte med personer med kognitiv svikt. Videre håper jeg metoden vil innføres i allerede etablerte arbeidsformer i kommunen, slik at flere får konkrete verktøy å jobbe med.

Hjemmetjenestene møter ofte personer med demens sent i forløpet og bistanden er ofte ikke tilpasset brukergruppen med mild til moderat kognitiv svikt. Vi ønsker å jobbe på en annen og mer forebyggende måte fremover. Jeg håper også at spesialisthelsetjenesten ser nytten og kan henvise direkte til kommunen, der det er aktuelt, for eksempel i etterkant av en utredning og i overgangen mellom linjetjenestene.

Jeg tror det blir lettere å gå fra å klare seg selv til å trenge mer hjelp hjemme, hvis man tidlig har fått kontakt med kommunen og fått den informasjonen man trenger i tide, sier Tveit.

– Hva tror du blir de største utfordringene underveis i prosjektet?

– Holdningsendring, tid til opplæring av ansatte samt identifisering av brukergruppen hos de forskjellige enhetene.

– Hvor mange brukere med demens skal være med på prosjektet?

– Vi ser for oss et tall mellom 35-70 brukere, men ønsker å nå flest mulig. Det handler ikke om alder, men funksjonsnivået hos den enkelte. For litt mer konkretisering vil jeg si at brukergruppen som er aktuelle er eldre (65+), men det fins unntak. Vi ser også for oss å involvere brukere med mer langtkomne kognitive vansker etter hvert, forteller Tveit.

Han gleder seg til oppstart av prosjektet.

– Jeg ser dette som en stor mulighet for å gi et mer konkret tilbud til en stadig økende brukergruppe. Jeg håper også at prosjektet vil føre til økt selvstendighet hos den aktuelle – å kunne bo hjemme lengst mulig ut fra sitt behov, sier Tveit.


Hva er kognitiv rehabilitering?

Antall personer med demens vil nesten dobles mot år 2035, samtidig som tilgangen til helsepersonell blir en økende utfordring. Dette krever nye løsninger.

Kognitiv rehabilitering er et tidsavgrenset, personsentrert tiltak for personer med demens eller kognitiv svikt som foregår i personens hjem og nærmiljø, i tett samarbeid med nærnettverk. Tiltaket fokuserer på mestring av daglige aktiviteter som oppleves viktige, men er blitt utfordrende på grunn av den kognitive svikten.

Forskning viser at kognitiv rehabilitering for personer med demens kan gi økt mestring og selvstendighet.

Del artikkel