Marius Kurås Skram, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, innledet samtalen om den nye nasjonale hjernehelsestrategien.– God hjernehelse hele livet…Aller viktigst er starten, det har jeg belegg for å si, siden jeg er barnelege. Vi må gjøre det enklere for ungdommene våre å ta gode valg, sa Skram. (Foto: Christine Kristoffersen)
Hjernehelse på den politiske dagsordenen: Stortingsrepresentantene Anne Grethe Hauan (FrP) og Ragnhild Bergheim (Ap) snakket om utfordringene Norge står overfor på hjernehelsefeltet. Til høyre ordstyrer Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.
Hva skal til for at hjernehelsestrategien får betydning i praksis? Fra venstre: Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse, Magnus Arnesen, ordfører i Sarpsborg kommune, Eva Bjørstad, klinikkleder ved Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus, Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, og ordstyrer Henrik Peersen.
Hjernen på tvers av fagområdene: Lars Lien, leder i Norsk Psykiatrisk Forening, og Marte Roa Syvertsen, forskningssjef ved Drammen sykehus, snakket blant annet om sammenhengene mellom nevrologiske og psykiatriske lidelser.
Norge og det europeiske forskningssamarbeidet: Ole Johan Borge, direktør for offentlig sektor i Forskningsrådet, og Maiken Engelstad, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, diskuterte hjerneforskning og Norges rolle i det nye europeiske samarbeidet om hjernehelse.
PUBLISERT: 13. AUGUST 2026
Fra strategi til handling: – Alle må trekke i samme retning
Hvordan sørger vi for at den nye nasjonale hjernehelsestrategien faktisk fører til bedre hjernehelse, bedre behandling og mer forskning? Det var det store spørsmålet da Hjernerådet samlet sentrale aktører fra politikk, helse, forskning og brukerorganisasjoner til kickoff i Hjerneteltet under Arendalsuka.
Tekst og foto: Christine Kristoffersen
Mandag kveld markerte Hjernerådet starten på årets hjerneuke under Arendalsuka med kickoff i Hjerneteltet. På scenen møttes representanter fra Helsedirektoratet, politikken, spesialisthelsetjenesten, kommunesektoren, forskningen og brukerorganisasjonene.
Utgangspunktet for samtalene var den nye nasjonale hjernehelsestrategien for 2026–2036 – og ikke minst hva som må til for at ambisjonene i strategien blir omsatt til handling.
God hjernehelse gjennom hele livet
Et sentralt mål i strategien er god hjernehelse gjennom hele livet. Marius Kurås Skram, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, trakk særlig fram betydningen av de første leveårene.
– Aller viktigst er starten. Det har jeg belegg for å si, siden jeg er barnelege, sa han.
Grunnlaget for god hjernehelse legges tidlig – allerede fra svangerskapet og gjennom barnets første leveår. Samtidig handler forebygging om hele livsløpet og om hvilke rammer samfunnet legger rundt valgene våre.
Skram pekte blant annet på behovet for å gjøre det enklere for barn og unge å ta gode valg i en hverdag der sterke kommersielle krefter og nye vaner påvirker både kosthold og fysisk aktivitet.
Politisk ansvar for hjernehelsen
Også stortingsrepresentantene Ragnhild Bergheim fra Arbeiderpartiet og Anne Grethe Hauan fra Fremskrittspartiet deltok i samtalen om hvordan Norge skal lykkes med den nye strategien.
Den forventede økningen i antallet mennesker som får demens, var blant utfordringene som ble løftet fram.
Hjernen lar seg ikke dele opp i sektorer
En rød tråd gjennom kvelden var behovet for å se hjernehelse mer samlet. Nevrologiske og psykiske lidelser har tradisjonelt tilhørt ulike fagfelt og deler av helsetjenesten, samtidig som det finnes viktige sammenhenger mellom dem.
Hjernehelsepolitikk handler om store strukturer, forskning, helsetjenester og politiske prioriteringer. Men den handler også om hver enkelt av oss.
Et av spørsmålene som ble reist i løpet av kvelden, var derfor hva vi selv kan gjøre for at hjernen skal fungere godt – og lengst mulig.
Samtidig kan ansvaret for god hjernehelse ikke legges på den enkelte alene. Skal Norge lykkes med ambisjonene i hjernehelsestrategien, kreves innsats på tvers av fagområder, sektorer og forvaltningsnivåer.
Større europeisk samarbeid
Den siste delen av kickoffen løftet blikket ut over Norges grenser. EUs nye European Partnership for Brain Health gir nye muligheter for samarbeid om hjerneforskning og hjernehelse i Europa.
Budskapet var at potensialet blir stort når aktører som i utgangspunktet har ulike roller, klarer å finne felles samlingspunkter og bevege seg i samme retning. Når alle bidrar og trekker i det samme tauet, kan den samlede kraften bli betydelig.
Også behovet for forskningsinfrastruktur ble aktualisert. Ett av spørsmålene som ble reist under kvelden, var hvorfor Norge ikke har en egen hjernebiobank.
Strategien har pekt ut retningen. Nå begynner arbeidet med å komme dit.