– All teknologi innebærer risiko. Man må være villig til å ta den risikoen for å få utbytte av ny teknologi, sier Jan Olav Høgetveit. Han var en av debattdeltakerne under arrangmentet «KI og tillit i helsevesenet» på Litteraturhuset i Oslo. Fra venstre: Kristian Bernhard Nilsen, Thomas Bjella, Tone S. Ringstad, Sindre Kruse, Leonora Bergsjø, Jan Olav Høgetveit og ordstyrer Marte Roa Syvertsen. (Foto: Christine Kristoffersen/Hjernerådet)
Kunstig intelligens er i ferd med å bli en del av sykehusenes grunnmur – i journalskriving, beslutningsstøtte og prioritering. Oslo Universitetssykehus inviterte til debatt om tilliten vi har til KI.
PUBLISERT: 3. SEPTEMBER 2026
Pasientene velger fortsatt legen framfor KI
Kunstig intelligens kan være mer treffsikker enn mennesker på enkelte oppgaver, men det er ikke nødvendigvis nok til å skape tillit. På arrangementet «KI og tillit i helsevesenet» diskuterte panelet hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk uten at den menneskelige relasjonen går tapt.
Seniorforsker og seksjonsoverlege Kristian Bernhard Nilsen ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus leder prosjektet «Viking – Veien til kunstig intelligens i klinisk nevrofysiologi». Det går i korthet ut på å opprette verdens største database for kliniske nevrofysiologiske data. Prosjektet har fått støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Hjernerådet som søkerorganisasjon.
Prosjektet består av flere deler. I tillegg til opparbeidelse av databasen og trening av KI-verktøy er det også blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant flere hundre brukere og helsepersonell for å kartlegge holdninger til innføring av KI-verktøy.
For hva syns egentlig pasienter og helsepersonell om KI? Har de tillit til alle de nye systemene?
Som del av prosjektet inviterte Oslo Universitetssykehus til åpen debatt på Litteraturhuset. Arrangementet hadde tittelen «KI og tillit i helsevesenet. Hvordan sørge for at pasienter og helsepersonell får til KI i helsevesenet?»
– Vi ønsker at forskningen vår skal være relevant og bidra til utvikling av et bedre helsevesen. Derfor arrangerte vi møtet med håp om å bidra til en kunnskapsbasert debatt om kunstig intelligens, forteller Kristian Bernhard Nilsen.
Kommentarer fra publikum tydet på at ønsket ble oppfylt. En person som ba om ordet sa at hun var takknemlig for at noen endelig tok en debatt på hva som faktisk skjer. Nye KI-systemer blir innført overalt, uten at vi snakker om det, sa hun til panelet.
De som diskuterte hva KI faktisk gjør med helsetjenesten var:
Kristian Bernhard Nilsen, OUS – klinisk praksis og profesjonelt skjønn
Thomas Bjella, OUS – implementering, drift og digital suverenitet
Jan Olav Høgetveit, OUS – institusjonelt og strategisk perspektiv
Leonora Bergsjø, professor i KI‑etikk, Høgskolen i Østfold
Sindre Kruse, brukerrepresentant – pasient- og tillitsperspektiv
Tone S. Ringstad, Chief Culture Scientist, Culture Intelligence- organisasjonskultur
Ordstyrer for kvelden var forskningssjef og forfatter Marte Roa Syvertsen.
– Vi håper publikum fikk en bredere forståelse for hvorfor det tar tid å ta i bruk KI i helsevesenet. Samtidig som håper vi at arrangementet skal bidra til raskere implementering av relevant KI-teknologi, sier Nilsen.
Sammen med kollega Øystein Dunker har Nilsen skrevet en kronikk i Dagens Medisin om KI i helsevesenet. Den kan du lese HER.