PUBLISERT: 20. NOVEMBER 2025

Hjernerådets innspill til Demensplan 2030

Regjeringen har startet arbeidet med Norges fjerde demensplan. Hjernerådet har sendt sine innspill til planen, og foreslår blant annet at den nye demensplanen bør legge opp til mer målrettede forebyggingstiltak rettet mot ulike risikogrupper.

Fordi vi blir flere eldre, og eldre lever lengre, vil også omfanget av demens øke i årene som kommer. Hjernerådet mener det er hensiktsmessig at det i forebyggingsarbeidet legges opp til mer målrettede tiltak rettet mot ulike risikogrupper i samfunnet.

– I all sykdomshåndtering er det viktig å tenke forebyggende. Knyttet til demensutvikling har vi et godt kunnskapsgrunnlag i The Lancet Commission. Her presenteres 14 risikofaktorer som anslås å kunne forebygge eller forsinke opp mot 40 prosent av demenstilfellene. Det er samtidig viktig å skille mellom kunnskapen vi har på gruppenivå og individnivå, og understreke at det her er snakk om risikofaktorer der vi må tenke på samfunnsstrukturelle forebyggingstiltak, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.

Han forklarer at dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i Lancet-anbefalingene og tilpasse disse mot ulike befolkningsgrupper. Finland er eksempel på land som benytter denne type differensiert målgruppetenkning i sitt nasjonale hjernehelseprogram.

Et annet viktig grep er tidlig utredning.

– Det er viktig å understreke at når vi snakker om demensutredning, snakker vi også om utredning av kognitiv svekkelse. Det kan være flere årsaker som ikke skyldes demens, og tidlig diagnostisering er derfor viktig for alle pasientgrupper med kognitiv svekkelse som symptom, sier Peersen.

Han mener tidlig diagnostisering er viktig for å gi bedre behandlingsmuligheter, spesielt i fremtiden når tilgangen til behandlingsformer vil øke i takt med forskningsfremskritt.

– Tidlig oppdagelse bidrar også til å forebygge forhøyet  sykdomsbyrde. Å leve med demenssykdom er for mange svært krevende, både for den som er rammet og for familier og pårørende. Kommunale tilbud og tjenester må i større grad planlegges og tilbys i forkant av oppståtte problemstillinger. Dette er spesielt viktig for utfordringer man vet vil oppstå senere i sykdomsforløpet. Dette kan for eksempel gjelde informasjon og veiledning om økonomi, samtykkekompetanse, bosituasjonen hjemme og behovet for aktivitetstilbud.

Hjernerådet mener det er for passivt å kun innrette tjenestetilbudet etter allerede oppståtte behov når den medisinske tilstanden allerede har forverret seg, og at det er mulig å redusere sykdomsbyrde betraktelig ved å være mer i forkant, sier Peersen.

I sine innspill til Demensplan 2030 trekker han også frem samarbeidet med frivilligheten.

– Hjernerådet mener demensplanen bør legge opp til mer samarbeid med helsefrivilligheten om aktiviteter og leveranseavtaler som gjelder både målrettet forebygging og tiltak som retter seg mot det å leve med demens, jamfør Helsepersonellkommisjonens anbefalinger om samarbeid med helsefrivilligheten, sier Peersen.

HER kan du lese Hjernerådets innspill til Demensplan 2030 i sin helhet.