Publisert 22. oktober 2025 | Tekst: Christine Kristoffersen

Mange som har hatt covid-19 sliter med konsentrasjon, hukommelse og «hjernetåke» lenge etterpå. Slike vansker kan påvirke livskvalitet, arbeidsevne og psykisk helse.

– Vi gjennomførte tidligere en randomisert kontrollert studie (TRAINCOVID) hvor vi testet et digitalt gruppebasert hjernetreningsprogram, Goal Management Training (GMT), utviklet for personer med slike vansker.

Dette nye prosjektet er en langtidsoppfølgingsstudie hvor vi undersøker om effektene varer over tid, og samtidig ser på sammenhenger mellom selvrapporterte plager og objektive testresultater i en stor norsk befolkningsstudie med over 8000 covid-rammede, forteller professor Jan Stubberud ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Deltakerne i prosjektet er voksne mellom 18 og 65 år som har hatt bekreftet covid-19 og opplever vedvarende kognitive vansker minst to måneder etter sykdommen. Siden prosjektet er digitalt, har det deltakere fra hele Norge, både by og land.

Hva er GMT?

Goal Management Training (GMT) er en form for kognitiv rehabilitering, eller «hjernetrening». Metoden består av læring av strategier for å styrke hjernens kognitive funksjoner – særlig de funksjonene som gjør oss i stand til å planlegge, holde fokus, regulere atferd og nå mål.

– En sentral utfordring for mange er at man mister målet av syne, selv om man vet hva man skal gjøre. Dette kan skje ved stress, kronisk sykdom, smerte eller psykiske plager, og fører ofte til at man blir avsporet fra det man egentlig skal gjøre. GMT hjelper derfor personer til å hemme uhensiktsmessige impulser, stoppe automatiske handlinger og gjenopprette fokus på hovedmålet, forklarer Stubberud.

Metoden bygger på prinsippet om å «stoppe opp og tenke» før man handler, for å bryte automatiske handlingsmønstre og rette oppmerksomheten mot det overordnede målet.

Deltakerne lærer å definere mål, dele opp oppgaver i håndterbare trinn og systematisk evaluere egen innsats. GMT gjennomføres som regel i gruppeformat over flere økter og har vist gode resultater for å bedre kognitiv fungering i dagliglivet.

– Kan denne hjernetreningen ha god effekt hvis man er frisk og bare har lyst til å trene opp hjernen sin til å fungere bedre? For eksempel hvis man har ammetåke eller er i overgansalderen?

– Ja, det er fullt mulig. GMT bygger på grunnleggende prinsipper for oppmerksomhet og selvregulering, og tidligere forskning viser positiv effekt også ved depresjon, ADHD og normal aldring. Så selv om GMT nå testes på personer etter covid-19, kan prinsippene trolig være nyttige for de fleste grupper som opplever konsentrasjons- eller hukommelsesvansker, sier professoren.

Foreløpig lite tilgjengelig

Foreløpig er ikke tilbudet om hjernetrening tilgjengelig for alle. GMT er et standard tilbud på noen sykehus, for eksempel ved Sunnaas sykehus og St Olavs sykehus for pasienter med ervervet hjerneskade.

– Det jobbes med å få inn GMT som et tilbud i psykisk helsevern flere steder, for pasienter som strever med kognitive vansker utover psykiske symptomer. Målet er jo at man skal kunne tilby dette til andre pasientgrupper også, sier Stubberud.

– Hvis resultatet av prosjektet blir bra – hvordan tror du det blir å få fagfolk og pasienter til å ta i bruk hjernetreningen over hele landet? 

– Vi planlegger å utvikle nasjonale opplæringsressurser slik at fagfolk kan ta metoden i bruk. Et stort fortrinn er at hjernetreningen (GMT) vi har benyttet er helt digital og kan tilbys uavhengig av bosted. Det gjør det enkelt å implementere i helsetjenesten.

– Hva gleder du deg mest til i arbeidet med prosjektet?

– Jeg gleder meg mest til å se hvordan deltakerne har det på lengre sikt, og om den digitale hjernetreningen faktisk har gitt varige forbedringer i hverdagsfunksjon og livskvalitet.

Det blir også spennende å koble kliniske data fra den opprinnelige studien med data fra Koronastudien, det kan gi helt ny innsikt i hvordan covid-19 påvirker kognisjon og hvem som har mest nytte av behandling, sier Jan Stubberud.

– På sikt håper vi at denne forskningen kan bidra til bedre rehabiliteringstilbud etter covid-19, og danne grunnlag for nye metoder også ved andre sykdommer som gir kognitive følgetilstander.