De tre diagrammene viser hvordan hjernesykdommer bidrar til tidlig død (22 %), langvarig funksjonstap (36 %) og samlet sykdomsbyrde (29 %) i Norge. (Kilde: Global Burden of Disease Study 2021.)
PUBLISERT: 19. DESEMBER 2025
Hjernesykdommer står for en stor del av sykdomsbyrden i Norge
Hjernesykdommer påvirker både hvor lenge vi lever og hvordan vi har det i hverdagen. De fører til tidlig død, mange år med redusert helse og store kostnader for samfunnet. Demens og psykiske lidelser er blant sykdommene som koster mest i Norge.*
Sykdomsbyrde: hva betyr det egentlig?
Sykdomsbyrde er et mål på hvordan sykdom påvirker befolkningens helse. Sykdomsbyrde består av tapte leveår når sykdom fører til tidlig død, og år levd med nedsatt funksjon når sykdom svekker hverdagsfunksjon og livskvalitet. Samlet gir dette et mål på helsetap (DALYs). Ifølge internasjonale sykdomsbyrdetall fra Global Burden of Disease står hjernesykdommer for 22 % av tapte leveår, 36 % av år med uførhet og samlet 29 % av all sykdomsbyrde. Samtidig viser en norsk studie fra 2023 at helseutgiftene i stor grad følger denne sykdomsbyrden, særlig for langvarige hjernesykdommer.*
Hjernesykdommer er blant de dyreste tilstandene å behandle
Den norske studien viser at demens er den største enkeltutgiften i helsetjenesten og står for rundt 10 % av totale helseutgifter. De fleste kostnadene skyldes omfattende pleie- og omsorgsbehov tidlig og sent i sykdomsforløpet. Psykiske lidelser og ruslidelser er også store kostnadsdrivere, særlig i alderen 15–49 år, hvor de utgjør en betydelig andel av helseforbruket. Totalt sett er litt mer enn en femtedel av helseutgiftene i Norge knyttet til behandling av psykiske lidelser.
Helseutgiftene øker kraftig med alder
Når man inkluderer sykehjem og hjemmetjenester på lik linje med andre helsetjenester, blir det tydelig hvor bratt utgiftene stiger med alderen. For eksempel er helseutgiftene for en kvinne på 85 år 38 ganger høyere enn for en jente på fem år. I eldre år dominerer demens, fall og slag kostnadsbildet, og dette forklarer også hvorfor kvinner totalt sett har høyere helseutgifter enn menn.
Hvorfor er dette viktig?
Tallene viser at hjernesykdommer både gir stort helsetap og store økonomiske konsekvenser. Når vi vet hvilke sykdommer som koster mest og rammer hardest, får vi et bedre grunnlag for forebygging og planlegging av fremtidens helsetjenester. Forskerne bak studien peker på at Norge har spesielt høye utgifter knyttet til langvarige funksjonsnedsettelser i eldre aldersgrupper, og at det er et presserende behov for mer effektive tiltak og bedre behandling for disse tilstandene.