Geir Selbæk er den eneste nordiske forskeren som er med i «Lancet-kommisjonen for demensforebygging». (Lancet er et av verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift, spesielt innen medisin og helse.)

– Da jeg ble forespurt første gang for kommisjonen som ble publisert i 2017, trodde jeg det var en feiltagelse. Det var med skrekkblandet fryd jeg møtte opp til første møte. Senere har jeg kommet fram til at jeg trolig fyller ut noe kommisjonen mangler, både med tanke på kompetanse, bakgrunn og geografisk tilhørighet, sier Selbæk.

Sammen med 26 andre eksperter fra hele verden har han laget 14 livsstilsråd om hvordan man kan forebygge demens.

– Folk har rett på å få vite om den forskningen som fins på området. Hvis ikke alle blir klar over at det er en sammenheng mellom livsstilsfaktorer og demens, vil det neppe skje noen endring. Forebygging er det sterkeste kortet vi har for å redusere forekomsten av demens. Men jeg tror ikke på at vi klarer å forebygge 40 prosent av tilfellene. Da måtte vi fjernet de 14 risikofaktorene helt. Det er utenkelig, og kun en teoretisk størrelse. Men tallene sier noe om at det går an å jobbe med forebygging, sier Selbæk.

Bygger nettverk.

Foreløpig fins det ingen kur mot demens. I stedet er tallene på demenssyke spådd å gå rett til værs. – Økningen kommer av at det blir flere eldre i samfunnet. Det er trolig den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor, sier prisvinneren.

Det forskes på demenssykdommer verden over. En av hovedoppgavene til Selbæk er å bygge nettverk med andre forskningsgrupper. Derfor spenner forskningen han er engasjert i, vidt. Fra basalmedisinsk forskning via klinisk forskning til epidemiologisk forskning og tjenesteforskning.

– Min forskning prioriterer spørsmål som jeg tror er relevante for hvordan det norske samfunnet skal møte økningen av antall eldre i samfunnet på en god måte. Uansett hvor gode vi blir til å forebygge eller behandle demens, vil det bli stadig flere som har disse sykdommene.

Å prioritere institusjoner der personer med demens holdes atskilt fra samfunnet, er ikke veien å gå. Vi må inkludere mennesker med kognitiv svikt på en mer respektfull måte. Jeg syns «demensinkluderende» er et bedre ord enn «demensvennlig». Ordet demensvennlig kan virke litt nedlatende.

– Hva liker du best ved jobben din?

– Å få mulighet til å lære noe nytt, nærmest kontinuerlig, selv om jeg er i siste del av yrkeskarrieren min. Jeg liker også å samarbeide med folk som er glupere enn meg. Det er inspirerende.

Årets prisvinner valgte å bli psykiater fordi han syns det var for lite fokus på psykologiske, kulturelle og sosiale forhold i den øvrige medisinen.

– Da jeg vel var blitt psykiater, savnet jeg det biologiske eller kroppslige perspektivet. Da ble demens et kompromiss der disse perspektivene smelter sammen. I tillegg følte jeg meg velkommen i demensforskningsmiljøet. Albuene var ikke så spisse. Det kan også være fordeler med å engasjere seg på et område som har nokså lav status.

Stadig mer relevant.

– Hvilke tre ting i karrieren din er du spesielt stolt av?

– Da vil jeg svare oppbyggingen av store forskningsprosjekter på eldreområdet, som eldredelen av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og det norske registeret for personer som utredes med kognitiv svikt i spesialist-helsetjenesten (NorKog). Jeg er også glad for å ha bidratt til bygging av forsknings-nettverk på tvers av svært forskjellige forskningstradisjoner. Og så ser jeg at forskningen min er blitt stadig mer relevant for viktige samfunnsutfordringer.

– Er det noen forskningsresultater du kan huske å ha blitt svært overrasket over?

– Jeg er blitt overrasket over hvor mye gyldig informasjon du kan få ved å intervjue personer med nokså langtkommen demens om hva de opplever som viktig i tilværelsen. Jeg ble også noe overrasket over de høye forekomsttallene for både demens og mild kognitiv svikt i Norge.

– Du har tittelen alderspsykiater. Hva er forskjellen på deg og en vanlig psykiater?

– Å være alderspsykiater betyr enkelt sagt at jeg er en psykiater med spesialkunnskap om psykisk sykdom hos eldre. Formelt betyr det at jeg tilfredsstiller kravene for alderspsykiatri som spesialområde, men det er ikke en egen spesialitet.

Begynn med forskning.

– Hvilke råd har du til nyutdannede psykiatere som er nysgjerrig på om de skal begynne med forskning?

– Finn et godt forskningsmiljø, ha minst én god idé, som gjerne har begrunnelse utover at du har lyst til å forske. Kast deg ut i det – selv om alt ikke er tilrettelagt i utgangspunktet!

Hjernerådets forskningspris 2025

Professor og overlege Geir Selbæk er blitt tildelt Hjernerådets forskningspris for 2025. Selbæk er professor ved Universitetet i Oslo, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og overlege ved geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Fra 2014 har han ledet det nasjonale registeret for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten. I begrunnelsen for prisen skriver Hjernerådet: «Geir Selbæk har gjennom flere år markert seg som en sentral demensforsker nasjonalt og internasjonalt. Siden 2005 har han publisert mer enn 300 vitenskapelige artikler og har et bredt internasjonalt forskernettverk. Geir Selbæk leder flere internasjonale multisenterstudier på områder som tidlig debuterende demens, effekt av lokale omsorgstiltak for personer med demens samt depresjon og demens.»

Hva er demens?

Demens er en kronisk uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Alzheimers sykdom er den vanligste typen. Demens fører til kognitiv svikt og påvirker evnen til å fungere i dagliglivet.