---

PUBLISERT: 1. OKTOBER 2026

Hvordan kan hjernehelsestrategien bli til handling?

Norge har fått en ny nasjonal hjernehelsestrategi for perioden 2026-2036. På Hjernerådets informasjonsmøte 23. september var temaet hvordan brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, helsevesen og myndigheter sammen kan bidra til at strategien gir bedre hjernehelse i befolkningen.

– Helsedirektoratet skal identifisere, utvikle og iverksette tiltak innenfor strategiens målområder i samarbeid med partnerskapet for hjernehelsestrategien. Arbeidet skal samles i en nasjonal tiltaksplan, fortalte seniorrådgiver Silja Nicoline Angellsen i Helsedirektoratet da hun deltok på Hjernerådets møte om den nye nasjonale hjernehelsestrategien.

– Helsedirektoratet skal også utvikle indikatorer som gjør det mulig å måle fremdrift og vurdere om målene i strategien nås. Strategien skal følges opp med årlige gjennomganger og en midtveisevaluering etter fem år.

Samtidig skal tiltaksplanen være dynamisk og kunne justeres underveis dersom behovene eller rammebetingelsene endrer seg.

I tiden framover vil Helsedirektoratet og partnerskapet invitere til innspillsprosesser for å utvikle tiltaksplanen, sa Angellsen.

Hun oppfordret organisasjoner og fagmiljøer til å komme med forslag til konkrete tiltak.

Forebygging gir bedre hjernehelse

Fagdirektør Astrid Nylenna i Helsedirektoratet rettet oppmerksomheten mot forebygging som en viktig del av den nye hjernehelsestrategien.

Hun viste til at flere av risikofaktorene for hjernesykdommer er de samme som for andre store folkesykdommer. Fysisk inaktivitet, tobakk, alkohol, usunt kosthold, dårlig søvn, ensomhet, sosial isolasjon og sansetap er blant faktorene strategien trekker fram.

– Investeringer i folkehelse er ikke bare investeringer i hjertehelse eller kreftforebygging. Det er også en investering i hjernehelsen, sa Nylenna.

Hun understreket at erfaringer fra tobakksforebygging viser at det ikke finnes ett enkelt tiltak som løser utfordringene alene.

– Summen av tiltak gir effekt, sa hun.

Ifølge Nylenna må arbeidet kombinere individrettede tiltak, som veiledning og oppfølging i helsetjenesten, med samfunnsrettede tiltak som gjør sunne valg enklere i hverdagen.

Forebygging er nødvendig for bærekraftige tjenester

Nylenna pekte også på at forebygging blir stadig viktigere i møte med en aldrende befolkning og økende press på helse- og omsorgstjenestene.

– Hvordan kan vi redusere veksten i behovet for helsehjelp? Svaret ligger ikke bare i mer behandling, men også i systematisk forebygging, sa hun.

Hun viste til at demens allerede er blant de største årsakene til sykdomsbyrde og helseutgifter, og at betydningen forventes å øke i årene som kommer.

Nylenna avsluttet med tre hovedbudskap: God hjernehelse skapes gjennom de samme levevanene og samfunnsforholdene som fremmer generell helse, individrettede og samfunnsrettede tiltak må ses i sammenheng, og forebygging er en forutsetning for bærekraftige helse- og omsorgstjenester i framtiden.

Ønsker sterkere vekt på pårørendeperspektivet

Generalsekretær Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen understreket at den nye hjernehelsestrategien er viktig også for de mange pårørende som er berørt av hjernesykdommer og nevrologiske tilstander.

Hun trakk fram at strategien har et langsiktig perspektiv, og at pårørende omtales flere steder i dokumentet.

– Det er hyggelig at vi blir nevnt og ikke glemt, sa Terjesen.

Samtidig etterlyste hun en tydeligere satsing på pårørende som en egen gruppe med egne behov.

– Det er forskjell på brukere og pårørende. Brukerne har sine behov, og vi har også egne behov. Vi har ikke bare behov for støtte, sa hun.

Vil løfte fram unge pårørende

Terjesen pekte spesielt på at unge pårørende i liten grad er synliggjort i strategien.

Hun viste til at unge pårørende står i en særskilt livsfase der utdanning, arbeid og overgangen til voksenlivet kan påvirkes av omsorgsoppgaver hjemme.

– Dette er noe man må ta med seg videre i arbeidet, sa hun.

Ifølge Terjesen er det viktig at oppfølgingen av strategien tar hensyn til at pårørende har ulike behov gjennom livsløpet, enten de er barn, unge, voksne eller pårørende til eldre.

Kunstig intelligens kan gi raskere diagnostikk

Forsker Øystein Dunker ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus trakk fram kunstig intelligens og digitale løsninger som viktige verktøy for å møte framtidens behov innen hjernehelse.

Han viste til at klinisk nevrofysiologi spiller en sentral rolle i utredning av sykdommer og skader i hjernen og nervesystemet. Hvert år utføres om lag 70 000 slike undersøkelser i Norge, samtidig som det er mangel på spesialister flere steder i landet.

– Vi har altfor få spesialister, og vi har en voksende pasientgruppe, sa Dunker.

Ifølge ham gjør dette det nødvendig å ta i bruk ny teknologi som kan bidra til mer effektiv ressursbruk og raskere pasientforløp.

Utvikler nye digitale verktøy

Dunker presenterte flere forskningsprosjekter der kunstig intelligens brukes til å forbedre diagnostikk og prognoser.

Ett av prosjektene handler om å utvikle kunstig intelligens som kan analysere nevrofysiologiske undersøkelser og gi mer presise prognoser for pasienter med alvorlige hjerneskader. Et annet prosjekt skal bidra til raskere utredning av karpaltunnelsyndrom ved å støtte helsepersonell under undersøkelsene og automatisere deler av vurderingen.

Målet er at spesialistene skal kunne bruke mer tid på kompliserte tilfeller.

– Håpet er at vi kan redusere andelen som trenger legens vurdering med om lag 70 prosent, slik at spesialistene kan konsentrere seg om de mest sammensatte sakene, sa han.

Etterlyser bedre tilgang til helsedata

Samtidig pekte Dunker på flere utfordringer knyttet til utvikling og innføring av digitale løsninger i helsetjenesten.

Han trakk særlig fram tilgang til og gjenbruk av helsedata som en viktig utfordring. Store datamengder er nødvendige for å utvikle robuste og representative modeller for kunstig intelligens, men dagens systemer gjør ofte arbeidet tidkrevende.

– Det kan ta årevis å samle inn, rense og klargjøre data til ett enkelt prosjekt, sa han.

Dunker mener det er behov for tydeligere rammer og bedre løsninger for deling og gjenbruk av helsedata, samtidig som personvernet ivaretas.

– Det er helt avgjørende for oss å ta i bruk kunstig intelligens og digitale verktøy for å effektivisere tjenesten og sørge for at den dyrebare kompetansen til våre få spesialister brukes der den trengs mest, sa han.