Scroll Top

– Hjernen er det organet vi vet minst om. Alt vi finner ut om hjernen kan på sikt hjelpe oss å kurere sykdommer, sier Marte Julie. Under pandemien er det blitt mange dager på hjemmekontor.


PUBLISERT 20.11.2021

Skulle bli maskiningeniør – ble forsker i hjernefysikk

– Da jeg gikk på videregående hadde jeg lyst til å bli maskiningeniør, men et besøk på Universitetet i Oslo fikk meg til å studere fysikk. Jeg visste ikke da at fysikere er ettertraktet i mange av de samme jobbene som maskiningeniører, eller at fysikere kan bli hjerneforskere, sier Marte Julie Sætra.

Mange tror at man må være nevrolog, psykiater eller psykolog for å forske på hjernen. Det er feil. Både fysikere, biologer og matematikere kan også bli hjerneforskere – et forskningsfelt som er i stor utvikling.

Marte Julie Sætra (29) fra Enebakk har doktorgrad i fysikk og jobber som hjerneforsker ved Simula Research Laboratory i Bærum.

– Det som trakk meg til fysikken var at den kan brukes til å forstå verden rundt meg. Etter hvert oppdaget jeg at den også kan brukes til å forstå verden inni meg. Alle atomer i universet er underlagt naturens lover, også de atomene som utgjør hjernen din, sier Marte Julie.

Jobben hennes består i å bygge nye matematiske modeller av hvordan hun tror hjernen vår virker. Modellene implementeres på en datamaskin hvor de brukes til å simulere hva som skjer i hjernen.

– Akkurat nå prøver en kollega og jeg å simulere en bit med hjernevev på datamaskinen for å undersøke hvordan væske flyter inn og ut av cellene i hjernen.

– Hva er det vanskeligste med jobben din?

– Det må være at jeg hele tiden må lære nye ting og derfor kan føle meg ganske dum. Det krever litt utholdenhet. Selv om det kan være vanskelig i perioder kommer belønningen til slutt når jeg har fått til det jeg ønsket, sier Marte Julie.

Hun liker å formidle faget sitt til andre og har holdt mange foredrag for både elever, lærere og studenter.

– Jeg sitter ikke bare og løser ligninger eller programmerer. Skriving av artikler er også en del av jobben, og så samarbeider jeg mye med kolleger.

En av dem hun har samarbeidet mye med er Gaute Einevoll, professor i fysikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås og Universitetet i Oslo. Gaute var veilederen for Marte Julie Sætra da hun tok doktorgraden i fysikk, og har jobbet med hjernefysikk i over 25 år.

– Hvordan samhandler hjernecellene?

– Vi prøver å finne ut hvordan hjernen virker. Det handler om å skjønne hvordan 100 milliarder hjerneceller kan gi opphav til alt hjernen gjør, forklarer Gaute.

– Vi forstår ganske godt hvordan hver enkelt hjernecelle opererer, men vet lite om hvordan nettverket av hjerneceller samhandler. Hvordan oppstår for eksempel mentale egenskaper av hjernecellenes nettverk? Hvordan sender de signaler til hverandre?

– Hva liker du best ved jobben din?

– Jeg syns det er gøy å skjønne og forstå ting, og hvordan hjernen vår virker er kanskje det største mysteriet av alle. Forhåpentligvis vil også ny innsikt om hvordan hjernen fungerer kunne gi bedre behandlinger for de som har hjernesykdommer. Jeg synes også det er gøy å være en del av et internasjonalt forskningsfellesskap.

– Hvilke menneskelige egenskaper bør en hjerneforsker ha?

– Som alle forskere bør man ha interesse for faget sitt. Og så må du jo også være litt utholdende. Det ligger ofte mye arbeid bak belønningen en ny oppdagelse gir, sier fysikkprofessor Gaute Einevoll.

Del artikkel