– Insomni er svært vanlig i befolkningen og et økende problem. Men disse lidelsene fanges ikke opp av helsetjenesten. Søvnvansker øker risikoen for å utvikle andre sykdommer og for å falle ut av arbeidslivet, sier seniorforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Hjernerådet/ Christine Kristoffersen).

Søvnproblemer gir utgifter i milliardklassen

Insomni er et økende problem i befolkningen. Søvnproblemene er knyttet til både psykiske lidelser og somatiske sykdommer. Det er særlig tapt produktivitet som gir utgifter for samfunnet. Trolig er disse i milliardklassen.

Slik konkluderte Børge Sivertsen i sitt foredrag under avslutningen av Hjernehelsekonferansen 2021. Hans tema var «Søvnproblemenes kostnader for samfunnet». Børge Sivertsen er psykolog og spesialist i søvnmedisin, samt seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. I foredraget fokuserte han på den mest utbredte av søvnlidelsene, nemlig insomni. Insomni er problem med å sovne om kvelden eller vansker med å vedlikeholde søvnen gjennom natten eller alt for tidlig oppvåkning om morgenen.

10-20 prosent har insomni

Undersøkelser viser at forekomsten av insomni ligger på 15-20 prosent hos kvinner og 10-12 prosent hos menn. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) viser at norske studenter sliter langt mer med innsovningsvansker enn den generelle befolkningen. Hver tredje student rapporterte om søvnvansker i 2018.

– Søvnvansker er veldig vanlig. Disse lidelsene blir i liten grad fanget opp av helsesystemet. En tidligere rapport viser at av 42 000 pasienter i psykisk helsevern, var det bare 42 pasienter som hadde en søvndiagnose i journalen sin. Dette tyder på at søvnproblemer ikke blir sett på som den primære lidelsen, men mest som et symptom på en annen lidelse, sa Sivertsen.

Derfor blir det vanskelig å se på hva samfunnskostnadene knyttet direkte til insomni er. Vi må lene oss på tall fra andre lidelser der søvnvansker er et symptom.

Insomni, depresjon og angst

– Psykiske lidelser utgjør cirka en tredjedel av det totale trygdebudsjettet. Disse lidelsene anslås til å koste det norske samfunnet 60-70 milliarder kroner i året i trygde-, behandlings- og sosialutgifter. Undersøkelser viser en sammenheng mellom insomni, depresjon og angst i forhold til frafall fra arbeidslivet, sa Sivertsen.

Seniorforskeren viste til en tidligere undersøkelse der de fulgte to grupper pasienter over en fireårsperiode. Den ene gruppen led av insomni og den andre av depresjon. Studien ønsket å finne ut hvilken gruppe som hadde størst risiko for sykefravær og varig uføretrygd.

– Det var stor grad av sammenheng mellom de to gruppene, med 50-60 prosent økt risiko. Basert på dette kan vi si at insomni er en like viktig faktor som depresjon for å forutsi uføretrygd, forklarte Sivertsen.

Sammenlikner med andre land

Vi har ikke sikre norske tall for hva søvnproblemer koster det norske samfunnet. Men tall fra land vi kan sammenligne oss med, tyder på at kostnadene er noen titalls milliarder hvert år. Det er ofte sammenheng mellom søvnvansker, psykiske lidelser og somatiske sykdommer.

Børge Sivertsen viste til tre utenlandske studier som kan gi et estimat om hva søvnproblemer koster samfunnet. En undersøkelse fra regionen Quebec i Canada viser at den tapte produktiviteten til insomnikerne kostet samfunnet 27 milliarder kroner i året. Dette tallet var ikke knyttet til sykefravær eller helsetjenester, men basert på dårligere prestasjon i jobben på grunn av uopplagthet.

– I Australia så de på ulike søvnsykdommer, ikke bare insomni. Omgjort til norsk folkemengde og valuta viste tallene et tap på mellom 19-38 milliarder kroner i året. Dette var altså kostnad knyttet til tapt produktivitet. En forskningsrapport fra USA knyttet spesifikt til insomni estimerte en kostnad på 90 milliarder dollar i året i redusert produktivitet.

Sivertsen oppsummerte foredraget sitt slik:

• Insomni er svært vanlig og et økende problem
• Lidelsen fanges ikke opp i helsesystemet
• Insomni gir økt risiko for å utvikle andre sykdommer og lidelser
• Insomni gir økt risiko for frafall fra arbeidslivet
• Det finnes ingen norske estimater, men basert på andre lands undersøkelser er utgiftene trolig mange milliarder hvert eneste år.