– Tall har slagkraft. Hvis jeg kan vise i min forskning at 62 prosent av sykehjemsbeboere har problemer med å reise seg opp fra en stol – da kan man for eksempel si til de styrende organer at «skjønner dere at personelldekningsgraden må understøtte dette», sier forsker Karen Sverdrup. (Bildet er et utsnitt fra en video laget av Lars Bull/Nasjonalt senter for aldring og helse.)

Forsker på fysisk aktivitet hos personer med demens

I et fireårig postdoc prosjekt skal forsker Karen Sverdrup i Nasjonalt senter for aldring og helse forske på fysisk aktivitet hos personer med demens. Prosjektet er støttet av Nasjonalforeningen. – Jeg håper resultatet av forskningen vil kunne brukes til å lage tjeneste- og aktivitetstilbud for å forhindre overflødig tap av funksjon, sier Karen Sverdrup.

– Bevegelse er viktig for oss alle. Å miste evnen til å bevege seg betyr veldig mye. Akkurat hvordan tap av evne til å bevege seg henger sammen med demens er litt uklart. Men sykdommen forstyrrer nok de delene av hjernen og det større samarbeidsnettverket av hjerneceller som gjør at vi kan bevege oss, sier forsker Karen Sverdrup. Hun er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Oslo.

I doktorgraden sin har hun sett på fysisk funksjon hos eldre før oppstått demens og mellom ulike typer demenssykdom. Eldre med Alzheimers sykdom viste for eksempel bedre muskelstyrke og mindre gange- og balanseproblemer enn eldre personer med vaskulær- og Lewy-legeme-demens.

Tallmaterialet til doktorgraden er både fra HUNT4 70+ (Den fjerde helseundersøkelsen i Trøndelag, 70 år-og-eldre kohorten) og fra REDIC-NH (Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens – sykehjemskohorten). I begge disse tallmaterialene har Sverdrup og kollegene hennes sett på «fysisk funksjon». Tallmaterialet til postdoktoren skal også være fra HUNT4 70+ og oppfølgingsundersøkelsen, Aldring i Trøndelag (AiT). I den undersøkelsen skal cirka 9000 personer ha kroppsbårne sensorer festet til kroppen i perioder, enten til korsrygg og lår eller bare lår.

Grunnlag for tjenestetilbud

Per dags dato finnes det ingen kur mot demens.

– Men det fysiske kan vi faktisk gjøre noe med, sier forskeren. Og det er nettopp det hun skal undersøke i sitt nye forskningsprosjekt: Hva betyr fysisk aktivitet for dem som er rammet av demens? I prosjektet skal hun beskrive hvor mye aktivitet personer med kognitiv svikt og demens er i, hvor mye de sitter, ligger, står og går, og hvordan aktivitetsnivået deres endrer seg over tid. Håpet er at det skal kunne gi grunnlag for planlegging og utvikling av tjenestetilbud til disse personene.

– Folk flest forbinder nok demens med det som har med hodet å gjøre, sånn som å glemme ting. Men demens gjør faktisk at man blir redusert fysisk. Smerte fra muskelskjellett-systemet, apati, mangel på motivasjon og entusiasme kan påvirke denne utviklingen i ytterligere negativ regning, forteller Sverdrup.

Interessen hennes for forskning startet da hun selv jobbet som fysioterapeut. – Jeg ville vite mer om eldre, demens og sykehjem i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, forstå velferdssystemet og helsepolitikken. I begynnelsen jobbet jeg som fysioterapeut parallelt med studiene. Det har vært en glidende overgang til at jeg nå bare jobber som forsker.

Gjøre en forskjell

Som fysioterapeut brant hun for å hjelpe eldre og sykehjemsbeboere.

– Mange fysioterapeuter treffer daglig personer med kognitiv svikt og demens. De står i en unik posisjon til å kunne forebygge tap av fysisk funksjon blant denne brukergruppen. Hvis man klarer å gjøre noe med smertene i muskelskjellett-systemet vil det kanskje bedre den fysiske funksjonen. Kanskje har noen også mistet evnen til å ønske å bevege seg, mener Sverdrup.

Selv savner hun av og til den daglige kontakten med pasientene. – Jeg savner å gjøre noen sin dag bedre. Men som forsker har jeg også et ønske om å hjelpe. Håpet mitt er at forskningen min kan gjøre noe bra for flere. Å beskrive og forstå endringer i fysisk funksjon hos personer med demens er en viktig nøkkel for å kunne tilby gode helse- og omsorgstjenester.