– På den ene siden er vi glad for å få en forutsigbarhet i grunnfinansieringen, men støtten er for lav til å opprettholde det aktivitetsnivået det er behov for, sier Henrik Peersen. Nå ser han seg om etter samarbeidspartnere som ønsker å styrke arbeidet som gjøres for hjernehelse i Norge.

PUBLISERT 11.04.2023

Hjernerådet får støtte til videre drift!

– Etter mange måneder med stor usikkerhet, kan vi nå puste lettet ut. Hjernerådet ble 30. mars tildelt en viss grunnstøtte etter søknad til Helsedirektoratet. Det betyr at vi endelig kan gjenoppta vårt samarbeid med det offentlige og igjen jobbe konstruktivt for bedre hjernehelse, sier Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet.

I fjor høst foreslo regjeringen å kutte den øremerkede driftsstøtten til Hjernerådet over statsbudsjettet for 2023. I stedet ble alle frivillige organisasjoner som fikk kuttet støtten oppfordret til å søke støtte fra en ny post på budsjettet: «Frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid.»

Det skapte problemer. Fra 1. januar og frem til 30. mars måtte Hjernerådets ansatte jobbe uten statlig støtte til driften. Det skapte stor usikkerhet, ettersom 80-prosent av driftsgrunnlaget til Hjernerådet har ligget i det faste øremerkede driftstilskuddet.

Etter den nye tildelingen viser det seg at driftsstøtten til Hjernerådet er redusert til 1,8 millioner kroner, og at alle søknader om støtte til ulike prosjekter er avslått. – Vi har fått en reduksjon i støtten vår på nær 25 prosent, når vi regner med alle tilskudd vi tidligere fikk. I 2021 og 2022 mottok vi både driftsstøtte og prosjektstøtte fra Helsedirektoratet. Nå er prosjektstøtten helt fjernet, og vi har fått redusert selve driftstilskuddet med 200.000 kroner, forteller Peersen.

– Hva syns du om reduksjonen i støtte?

– På den ene siden er vi glad for å få en forutsigbarhet i grunnfinansieringen, men støtten er for lav til å opprettholde det aktivitetsnivået det er behov for. Jeg mener klart at dette er et resultat av en støtteordning som ikke er egnet for en paraplyorganisasjon som Hjernerådet, og at bevilgningsmyndighetene ikke har tatt innover seg utfordringene for frivilligheten som er knyttet til finansiering .

– Hva vil Hjernerådet gjøre for å forsøke å styrke økonomien og hindre at noe lignende skjer igjen? 

– For det første vil vi gå i dialog med myndighetene om bevilgningene til helsefrivilligheten. Så må vi samtidig se oss om etter samarbeidspartnere som ønsker å styrke arbeidet som gjøres for hjernehelse i Norge, sier Henrik Peersen.