Scroll Top

Cirka 2 500 nordmenn har søvnsykdommen narkolepsi. En uimotståelig søvntrang kan få dem til å sovne på dagtid i situasjoner der de slett ikke ønsker det. Lenge visste man ikke hva dette var og mente det kunne være en psykiatrisk sykdom. Men ca. år 2 000 oppdaget man at narkolepsi skyldes mangel på hypokretin i hypothalamus i hjernen, forteller nevrolog og overlege Stine Knudsen Heier. Hvorfor noen mister hypokretin, er imidlertid fortsatt en gåte. (Foto: Pixabay og Hjernerådet/Christine Kristoffersen) 


PUBLISERT 25.11.2021

Narkolepsi – en sykdom i selve søvnen 

Tap av signalstoffet hypokretin fører til søvnsykdommen narkolepsi. Det dreier seg om reguleringen av søvn og våkenhet. Forskerne tror at immunforsvaret kan være en årsak til den ustabile søvnreguleringen hos pasientene.  

Søvn og våkenhet er styrt av hjernen i komplekse prosesser. Signalstoffet hypokretin, som man finner i hypothalamus, styrer vår våkenhet som en slags «av-på-bryter». Pasienter med narkolepsi mangler eller har få hypokretin-neuroner, og dermed vil de oppleve ekstrem søvnighet på dagtid i en eller annen form. «Bryteren» for søvn og våkenhet fungerer ikke som den skal. 

Aldri skikkelig uthvilt 

– Uten hypokretin står pasientene uten denne søvn- og våkenhetsreguleringen. De får mange skift mellom søvn og våkenhet, og de kan også ha perioder hvor de er halvt i søvne og halvt våkne. Denne ustabiliteten gjør at de aldri føler seg helt uthvilt.  

Det sa nevrolog Stine Knudsen Heier under Hjernehelsekonferansen 2021. Hun er spesialist i søvnsykdommer og jobber med narkolepsi og andre hypersomnier hos NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. Senteret er knyttet til Oslo universitetssykehus. 

Symptom ved narkolepsi 

Hypersomnier karakteriseres ved at pasientene har økt søvnighet på dagtid. De kan sovne i situasjoner der andre mennesker er våkne. Mange kan sove for mye. Like viktig er det å si at søvnen er ustabil gjennom hele døgnet. Stine Knudsen Heier fremhever følgende symptom som ofte viser seg ved søvnsykdommen narkolepsi: 

  • Økt søvnighet på dagstid og søvnanfall
  • Katapleksi, anfall av muskellammelse utløst av følelser på dagtid
  • Hypnagoge hallusinasjoner, i overgangen mellom søvn og våkenhet
  • Søvnparalyse, i overgangen mellomsøvn og våkenhet
  • Fragmentert nattesøvn, mange oppvåkninger 

– At pasienter sover når de vil være våkne og er våkne når de vil sove, peker på at narkolepsi er en sykdom hvor man har ustabil regulering av søvn og våkenhet. De tre andre fenomenene som følger sykdommen – katapleksi, hallusinasjon og søvnparalyse – ligner veldig mye på det som vi har under REM-søvn, men ved narkolepsi kommer disse symptomene mens narkolepsipasientene er våkne. Det peker på at pasientene også har en ustabil REM-regulering, sier nevrologen.   

Fra psykiatrisk til nevrologisk sykdom 

Det er cirka 2 500 nordmenn som har narkolepsi. Mange er imidlertid er ikke blitt diagnostisert, så det kan være mørketall. Sykdommen har en tendens til å debutere i barne- og ungdomsårene.   

– I mange år visste man ikke hva narkolepsi skyldtes. Det ble også hevdet at det kanskje var en psykiatrisk sykdom. Men rundt år 2 000 oppdaget man at narkolepsi skyldes at man har mistet hypokretin i hypothalamus.  

– Men hvorfor forsvinner hypokretin-neuronene? 

– Det er et mysterium som fortsatt ikke er oppklart. Men en ledetråd er at man tror at immunforsvaret er involvert. Mennesker med narkolepsi har en bestemt vevstype, og dersom man har en sykdom som er knyttet til en bestemt vevstype, er det veldig ofte en autoimmun sykdom. Det peker også på at immunforsvaret er involvert i tapet av hypokretin, sier Knudsen Heier.  

Narkolepsi og svineinfluensaen 

Nevrologen viser også til en markant økning av narkolepsi under svineinfluensapandemien i 2009-2010. Dette gjaldt både hos de som var blitt vaksinert, og de som var blitt smittet av selve viruset. Dette gir også en pekepinn på at narkolepsi er en autoimmun hjernesykdom.  

– Vi er alle født med en mengde hypokretin-neuroner, men noen av oss har en genetisk følsomhet for å miste noen av dem, spesielt hvis vi møter infeksjoner, bakterier og virus. Narkolepsi er dermed også en modell for å forstå hjernens samspill med immunforsvaret, sier nevrolog Stine Knudsen Heier.  

Del artikkel