Det er betydelige søvnproblemer ved nevrodegenerative hjernesykdommer. Michaela Gjerstad arbeider mye med Parkinsons sykdom, multippel sklerose og demenssykdommer. – Søvn er kompliserte prosesser som involverer store deler av hjernen. Nevrologiske sykdommer i hjernen vil derfor ofte forstyrre søvnen, sier hun.  

Hjernesykdommer berører søvnen 

Multippel sklerose, Parkinsons sykdom og demens fører til mange søvnforstyrrelser hos pasientene. Ikke-medikamentelle tiltak i form av gode og konsekvente søvnrutiner er viktig for å kunne bedre på situasjonen.  

– Vi vet at nevrologiske hjernesykdommer kan forårsake mange forskjellige søvnproblemer. Disse kan håndteres på ulike måter. Men fortsatt er det mye vi trenger mer kunnskap om, og det er absolutt behov for mer forskning, spesielt innenfor multippel sklerose (MS). 

Det sa Michaela Gjerstad under Hjernehelsekonferansen 2021. Gjerstad er nevrolog og overlege ved Stavanger universitetssjukehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Hun har jobbet med søvnforstyrrelser tilknyttet nevrologiske hjernesykdommer i mange år. Under webinaret fokuserte hun på søvnproblemer ved multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom og demens.   

– Søvn og våkenregulering er et veldig komplekst system. Når vi sover, involveres store deler av hjernen vår. Hjernesykdommer kan dermed endre søvnen og føre til søvnforstyrrelser, sier nevrologen. 

Gjerstad viser til tre vanlige nevrologiske hjernesykdommene og de hyppigste søvnproblemene som kjennetegner disse lidelsene.  

Multippel sklerose (MS): 

MS er en kronisk immun-mediert nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen. I Norge er det cirka 12 000 pasienter med sykdommen, og tallet er økende. Gjennomsnittsalderen ved diagnosen er rundt 30 år.  

Hyppigste søvnforstyrrelser ved MS er: 

• Økt forekomst av søvnapné.
  
• 4 ganger økt forekomst av restless leg syndrom (RLS) som er en absolutt trang til å måtte bevege seg under hvile. Dette fører til avbrutt og urolig søvn.  
• 25-50 prosent økt insomni. Dette innebærer innsovningsvansker, hyppig oppvåkning og tidlig morgenoppvåkning. 
  
• Opptil 80 prosent av pasientene beskrives med fatigue eller utmattelse, også kalt hjernetrøtthet.  

– Selv om det siste ikke er en søvnforstyrrelse, så vet vi at dårlig søvn over lengre perioder fører til fatigue og utmattelse. En studie viser at behandling av søvnapné fører til at pasientens fatigue blir bedre. Så det er en sammenheng mellom fatigue og søvnforstyrrelser, sier Gjerstad.  

 Parkinsons sykdom: 

Dette er en kronisk, progressiv, nevrodegenerativ sykdom som primært kjennetegnes ved tap av nevroner, altså nerveceller. Dette fører til dopaminmangel i hjernen og påvirker hjernens evne til å styre bevegelser.  

– Her snakker vi om en aldrende hjerne. Søvn forandrer seg ikke bare med Parkinson, men også ved naturlig aldring. Det er cirka 8 000 pasienter med Parkinsons sykdom i Norge, og tallet er økende på grunn av økende alder i befolkningen.  

– Når vi snakker om søvn og Parkinson, kan vi vise til en del studier. Sykdommen begynner ofte i hjernestammen og jobber seg oppover. Nyere forskning har vist at lidelsen også kan starte i magetarmens nervesystem og jobbe seg oppover til hjernen. Parkinson kan føre til mange søvnforstyrrelser. Det gjelder i tilknytning til utvikling av selve sykdommen, men er også knyttet til medikamentene, forteller Gjerstad.  

  Hyppigste søvnforstyrrelser ved Parkinson er: 

• Insomni, blant annet søvnfragmentering og tidlig oppvåkning. Dette rammer opptil 80 prosent av pasientene. 
• Hypersomni, at man sover for mye, og/eller at man sovner når man ikke ønsker det. 
  
• REM-søvnforstyrrelser. Dette er utagering ved drømmer under REM-søvn som oppstår ved søvnens siste fase om morgenen. Dette symptomet kan være blant de første tegnene på sykdommen. 
  
• Fremskyndet døgnrytme. Et eksempel er at man dupper av tidlig på kvelden og har sovet ut klokken tre på morgenen.  

Alzheimers og demenssykdommer: 

Demens er en betegnelse på kognitiv svikt grunnet organisk, nevrologisk sykdom i hjernen. Pasienten mestrer ikke lenger oppgaver og blir hjelpetrengende i hverdagen.  

Det er cirka 101 000 nordmenn som er rammet av demenssykdommer, og de fleste er over 65 år. Risikoen for å få sykdommen øker med økende alder. Den hyppigste demenssykdommen er Alzheimers sykdom. 

De vanligste søvnforstyrrelser ved Alzheimer: 

• Insomni. Forkortet nattesøvn og søvnfragmentering. 
  
• Endret døgnrytme. Vår naturlige døgnregulering blir svakere ved Alzheimer og demenssykdommer. Det kan føre til at man snur på døgnet.  
  
• Sundowning, også kalt skumringsuro. Dette karakteriseres av uro, forvirring, agitasjon, aggresjon og angst ved kveldstid.  

– Det som gjelder for alle med disse nevrologiske hjernesykdommene, er å ha gode nok søvnrutiner. Da tenker jeg på ikke-medikamentelle tiltak. All medisinsk behandling er egentlig bare symptombehandling, og ikke årsaksbehandling, som for eksempel søvnmedisiner. Gode søvnrutiner er viktig, som at man legger seg og står opp til samme tid hver dag. Og pasientene må være konsekvente med disse rutinene, understreker Michaela Gjerstad.