Scroll Top

Åtte prosent av Norges befolkning har behandlingstrengende søvnapné, mener førsteamanuensis og overlege Harald Hrubos-Strøm. På verdensbasis snakker man om én milliard mennesker! Men den aller vanligste av søvnsykdommene er insomni, som er problem med innsovning eller vedlikehold av søvnen.  


PUBLISERT 24.11.2021

Seks grupper av søvnsykdommer 

Dårlig søvn kan gå kraftig ut over menneskers livskvalitet og helse. Det er mange ulike søvnsykdommer. Derfor er det viktig å finne ut hva slags søvnproblem den enkelte har og gi riktig behandling. Søvnforstyrrelsene kan deles inn i seks hovedgrupper 

– Den sykdommen jeg jobber mest med, er søvnapné. Det er kommet en studie som har estimert at så mange som én milliard mennesker på verdensbasis har behandlingstrengende søvnapné. Dette er knyttet til overvekts-epidemien. Det blir for mye fett og for trangt bak i svelget, og da sliter mange med å puste, noe som forstyrrer søvnen. Resultatet er at man blir trøtt og sliten på dagtid. Det er viktig å understreke at dette ikke bare rammer overvektige menn. Søvnapné har også med anatomiske forhold å gjøre, sa Harald Hrubos-Strøm under Hjernehelsekonferansen 2021.  

Harald Hrubos-Strøm er øre-nese-halsoverlege ved Akershus universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Søvnforskeren står også bak boken «Sov godt – råd og øvelser for deg som drømmer om bedre søvn».  

Seks grupper av søvnsykdommer 

I sin doktorgrad fra 2013 beregnet Hrubos-Strøm at cirka 8 prosent av Norges befolkning i aldersgruppen 30-65 år hadde behandlingstrengende søvnapné. Det var allikevel et konservativt estimat i forhold til andre studier fra europeiske land som har kommet med høyere tall.  

– Men den vanligste av søvnsykdommene er insomni, at man rett og slett har problemer med å falle i søvn, at man våkner opp om natten eller tidlig på morgenen uten å sovne igjen, sier han.  

Forskeren forteller at man deler opp søvnsykdommene i seks hovedgrupper: 

  • Insomni 
  • Søvnrelaterte respirasjonslidelser  
  • Hypersomnier av sentralt opphav 
  • Døgnrytmeforstyrrelser 
  • Parasomnier 
  • Søvnrelaterte/motoriske søvnlidelser 
Insomni -vansker med innsovning og vedlikehold av søvn 

Insomnipasienter har enten problemer med å falle i søvn, eller problemer med å vedlikeholde søvnen sin. Hrubos-Strøm forteller at kognitiv adferdsterapi er en del av behandlingen. Man prøver å få pasientene til å assosiere sengen med et sted der man skal sove. Mange pasienter utvikler nemlig angst for sengen, siden mangel på søvn forbindes med ubehag.  

Søvnrelaterte respirasjonslidelser 

– Den andre hovedgruppen av søvnsykdommer er søvnrelaterte respirasjonslidelser. Søvnapné den viktigste i denne gruppen. Søvnapné betyr at musklene i tunga og sideveggene i svelget blir slappe når vi sover. Muskelspenningen er så lav at tungen faller bakover, og svelget klapper sammen. Dette fører til pustestopp og dårlig søvnkvalitet, sier Hrubos-Strøm. Et hjelpemiddel for bedre søvn er en pustemaskin, en såkalt CPAP. 

Hypersomnier 

Hypersomni er økt søvnighet på dagtid, og at man har problemer med å holde seg våken i situasjoner der andre mennesker er våkne. Man kan sovne nesten når som helst og hvor som helst. Den mest kjente formen for hypersomni er narkolepsi, som er en hypersomni av sentralt opphav. Narkolepsi er en forstyrrelse i reguleringen av våkenhet og søvn i hjernen. Det er stoffet hypokretin som regulerer om vi sover eller ikke, og hvis dette stoffet forsvinner, så vil man få en ustabil søvn. Man går lettere inn og ut av søvnen, og merker en veldig trøtthet på dagtid.  

 Døgnrytmeforstyrrelser 

– Lyset rundt oss styrer døgnrytmen vår. På høsten og vinteren er det mindre lys ute, og særlig B-mennesker vil da ha problemer med en forsinket døgnrytme. Disse døgnrytmeforstyrrelsene kan man behandle med lys på morgenkvisten. På kvelden kan man beskytte seg med enten PC-filtre som blokkerer bort det blå lyset, eller med gule briller, sier søvneksperten.  

 Parasomnier 

– Ved parasomnier kan man gå i søvne, eller gjøre andre rare ting i søvntilstand. Særlig hos barn er dette vanlig og ikke farlig i det hele tatt. Har man parasomni tidlig på natten, altså i den dype søvnen, så skal man la vedkommende bare være i fred – uten å gjøre noe med det. Men om man begynner å gjøre rare ting i søvnen på morgenkvisten, så mistenker vi REM-parasomni. Det kan være tidlig tegn på organisk hjernesykdom, forklarer Hrubos-Strøm. 

Bevegelsesrelaterte søvnforstyrrelser 

– Den siste hovedgruppen av søvnsykdommer er bevegelsesrelaterte søvnforstyrrelser. Dette handler om bevegelser som hindrer normal søvn. Her har vi to hovedgrupper av sykdommer. Den ene er Rastløse bein eller Restless Legs Syndrom (RLS). Dette er en nevrologisk lidelse, en trang til å bevege beina i hvile som utløses av en ubehagelig kribling. Dette forstyrrer søvnen. Her har vi gode medikamenter for behandling. Den andre hovedgruppen er periodiske beinbevegelser, som er en tilstand vi observerer når vi måler søvn. Dette kan også føre til dårlig søvnkvalitet.  

 – Det viktigste er å gå til legen om man er trøtt og sliten, og føler at man ikke fungerer på dagtid. Da bør man få målt søvnen sin, sier Harald Hrubos-Strøm. 

Del artikkel