Scroll Top

-Den beskyttende blod-hjerne-barrieren lager problemer for å få medisiner inn i hjernen til pasientene. Løsningen for å få til persontilpasset medisin for hjernepasienter ligger i genene, sa nevrolog og overlege Anette Storstein. Foto: Hjernerådet


PUBLISERT 20.11.2020

Hjerneforskning gir håp for fremtidens pasienter

Fremtidens hjernemedisin vil være persontilpasset. Håpet er at man allerede før pasienten får symptomer, skal ha begynt på en trygg og målrettet forebyggende behandling som kan bremse sykdommen. Ja, kanskje til og med kurere hjernesykdommen. Dette sa nevrolog og Hjernerådets styreleder Anette Storstein på Hjernehelsekonferansen 2020.

– Slik persontilpasset medisin skal kunne gis på alle stadier i sykdomsforløpet, både som medisinsk behandling og som rehabilitering. Dette innebærer avanserte molekylære biologiske metoder og spesialmedisiner. Dette er allerede nåtiden – og kommer enda mer i fremtiden, understreket Anette Storstein. Hun holdt avslutningsforedraget på årets Hjernehelsekonferansen arrangert av Hjernerådet.

Storstein er nevrolog og overlege ved Haukeland universitetssykehus. Hun er også Hjernerådets styreleder. Hennes webinar handlet om fremtidig behandling av ulike hjernesykdommer basert på dagens og morgendagens hjerneforskning.

Tre hovedutfordringer i hjerneforskningen

Storstein pekte på at det er tre store utfordringer i hjerneforskningen. For det første er hjernen det mest avanserte organet i hele kroppen. Selv om forskerne vet en god del om den, er det fortsatt mye man ikke vet om hjernens funksjoner. Hjernen er den mest kompliserte strukturen vi kjenner til i hele universet.

Rundt hjernen ligger det i tillegg en barriere som sørger for at virus, bakterier og betennelsesceller ikke får fritt leide fra blodbanene og inn i hjerne- og ryggmargsvæsken. Dette kalles blod-hjernebarrieren. På den måten er vårt mest dyrebare organ beskyttet. Denne beskyttelsesbarrieren gjør det imidlertid også vanskelig å få medisiner og behandling inn i hjernen og nervesystemet.

– Et tredje problem er at en god del av hjernesykdommene starter før pasientene får symptomer. Pasientene kan dermed være et godt stykke inne i sykdomsprosessene før de oppsøker lege. Det blir som å stå på perrongen å se at toget har begynt å rulle sakte ut fra stasjonen. Vi er litt i etterkant, sa Storstein.

Kartlegging av genene

Nevrologen mener løsningen for persontilpasset behandling og rehabilitering ligger i kartlegging av genene. På den måten kan man finne individer med risiko for hjernesykdommer på et tidlig tidspunkt og gi dem forebyggende behandling.

– Med teknikken som kalles hel-genom-sekvensering kan man faktisk undersøke hele arvematerialet til et menneske i løpet av kort tid. Og da kan man finne mye. Faktisk kan man oppdage så mye at selve informasjonsmengden nesten er det største problemet i denne type forskning. Dagens og fremtidens hjerneforskning fordrer derfor at forskningsgruppene har tilgjengelig IT-kompetanse for å bearbeide store mengder data, fremholdt hun.

– Vi ser for oss at genterapi i alle dens former er håpet for en rekke sykdommer i hjernen. Da tenker vi særlig på de genetiske sykdommene, men også på nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinson. Genetisk betyr ikke nødvendigvis at sykdommen er arvelig. Det kan ha oppstått en feil i genene hos den som er rammet av sykdom i hjernen og nervesystemet. Når vi kan finne ut hvilken genfeil som gir en bestemt sykdom, har vi et potensielt mål for behandlingen, fortsatte Storstein, og nevnte den sjeldne tilstanden Spinal Muskelatrofi hvor det er kun feil i ett gen som gir sykdommen.

– Men ofte skyldes sykdommer mange gener. Da er det ikke nødvendigvis like lett å finne et veldefinert mål for behandlingen, sa hun.

Biomarkører mot Alzheimer

Nevrologen så også håp i metoder som kan erstatte en skadet nervefunksjon. Cochlea Implantat har vært i bruk en del år allerede. Dette er et avansert høreapparatet som implanteres i sneglehuset i det indre øret og har kontakt med en elektrode som sitter bak øret. Denne delen fanger opp lydsignaler og sender disse inn til sensorene i sneglehuset, som sender det videre til hjernen som tolker lydbildet. Slik kan pasienter med betydelig redusert hørsel få tilbake mye av hørselen sin. Ny teknologi muliggjør blant annet proteser eller skinner som kan både sende signaler til hjernen og selv ta imot signaler. Dette kan være fremtiden ved for eksempel ryggmargsskade, slik at man kan gjenvinne gangfunksjonen.

Storstein så heller ikke bort fra at man i fremtiden kan tilby persontilpasset behandling mot folkesykdommen Alzheimers. Ved hjelp av biomarkører i blodet regner man etter hvert med å kunne klare å stille en tidlig diagnose, uten ryggmargsvæskeundersøkelse. – Håpet er at tidlig behandling kan bremse sykdommen og til og med reversere deler av sykdomsprosessen, sa hun.

Også forskning på gliacellene, hjernens støtteceller, kan være til stor hjelp for hjernepasienter. Gliacelleterapi er bl.a. viktig i ALS-forskning, og i behandling av epilepsi og multippel sklerose (MS). Her jobber man for å kunne reprogrammere gliacellene til å bli nerveceller.

– Jeg tror at vi de neste 10-20 årene vil se kolossale fremskritt innenfor hjerneforskningen som vil få stor betydning for behandlingen av en rekke hjernesykdommer. Det er viktig å kunne gi pasientene tidlig og god behandling, understreket Storstein.

Hjernehelsekonferansen 2020 ble støttet av Forskningsrådet.

Del artikkel