-For de fleste vil covid-19 være en sykdom som de takler greit. Men dersom nevrologiske symptomer som hodepine, svimmelhet osv. ikke gir seg, må vi finne ut av det. Å få bekreftet nevrologiske påvirkninger på hjernen og nervesystemet, vil også kunne gjøre det enklere å få god rehabilitering og oppfølging, sa overlege og seniorforsker Anne Hege Aamodt. Foto: Hjernerådet
Studerer langtidseffekt av covid-19 på hjernen
Eksperter både i Norge og Europa samler nå inn data for å finne ut om covid-19 kan ha langtidspåvirkning på hjernen. Foreløpig har vi begrenset kunnskap om dette. -Vi har noen tegn, men vi vet ikke sikkert. Det dreier seg om sjeldne tilfelle, sa Anne Hege Aamodt på Hjernehelsekonferansen 2020.
Anne Hege Aamodt er overlege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus, og styremedlem i Hjernerådet. Hun leder det norske NevroCovid-prosjektet som er en stor multisenter observasjonsstudie. Norske nevrologer, nevropsykologer og psykiatere gjør denne studien som en stor dugnad. Prosjektet samarbeider også med den europeiske nevrologiforeningen. Slik vil de kunne få inn mye data og se trender.
Ser på akuttfasen, samt 6 og 12 måneder etter
Deltakerne i NevroCovid-prosjektet er pasienter som har vært innlagt på sykehus med covid-19, eller mennesker som uavhengig om de har vært innlagt eller ikke, har nevrologiske symptom etterpå som ikke gir. De blir undersøkt i akuttfasen og både 6 måneder og 12 måneder etter. Det tas bl.a. MR-undersøkelser av alle, samt avanserte blodprøver som kan avdekke påvirkning på hjernen.
Covid-19 angriper luftveiene og lungene. Men det kom også tidlig meldinger fra kinesiske nevrologer om at de så noe påvirkning på hjernen. I en studie ble 214 pasienter observert. Ved Queens Square i London undersøkte man færre pasienter, 43 personer. Det er også kommet observasjoner fra andre steder i verden.
Legene har særlig sett nevrologiske symptom som svimmelhet og hodepine. Lukte- og smakssansen er observert berørt, men i mer sjeldne tilfelle fant legene også at blodet levrer seg, og det kan igjen føre til blodpropper og hjerneslag. Det er særlig hos yngre alvorlig syke covid-19-pasienter at man har sett at dette kan forekomme.
Men for å si noe mer sikkert, må man ha mer data. NevroCovid-prosjektet bidrar inn i dette arbeidet.
Spanskesyken for 100 år siden
Anne Hege Aamodt trakk lange linjer i pestens historie, fra Svartedauden i 1347. Menneskeheten har med jevne mellomrom opplevd alvorlige epidemier og pandemier.
Et av de siste alvorlige virusene er Zika-viruset som bredte seg i 2015 og førte til en del nervebetennelser, hjernebetennelser og medfødte nevroutviklingsforstyrrelser og misdannelser. Etter Spanskesyken i 1918-1919, da ca. 50 millioner mennesker døde, mener mange at det var økt forekomst av demensliknende symptom og parkinsonisme. Kanskje sam-agerte visse protein fra viruset med aldringsprosessen? Kan det være noe liknende med covid-19?
-Vi ønsker ikke å skremme, understreket Aamodt. -For de fleste vil covid-19 være en sykdom som de takler greit. Men dersom nevrologiske symptomer som hodepine, svimmelhet osv. ikke gir seg, må vi finne ut av det. Vi må være obs på påvirkning på hjernen og ettervirkninger. Å få bekreftet nevrologiske påvirkninger, vil også kunne gjøre det enklere å få god rehabilitering og oppfølging. I NevroCovid-prosjektet har vi med oss gode Parkinson-eksperter, både norske og europeiske, og de kan bidra. Vi har også andre eksperter. Folk skal ikke være redde om de opplever ettervirkninger, men heller oppsøke lege og bli fulgt opp, oppfordret Anne Hege Aamodt.
Powerpointpresentasjon fra innlegget
Hjernehelsekonferansen 2020 ble støttet av Forskningsrådet.