Professor Ole A. Andreassen har et klart håp for framtidens psykiatri. Han ønsker seg modeller der vi i en tidlig fase kan forstå hvem som senere vil utvikle psykiske lidelser med tanke på arv, miljø og hjernens funksjoner. For dem som allerede har fått en psykisk lidelse, vil han gjerne vite hvem som vil få effekt av behandling, og hvem som kommer til å utvikle bivirkninger. Persontilpasset behandling vil gi bedre effekt og mindre bivirkninger. Han tror dette vil bli mulig i hans tid. Foto: Hjernerådet

– Det er en lang vei fra et molekyl til en tanke eller følelse. Molekyler er deler inne i nerveceller, og nerveceller er det ca. hundre milliarder av. Hver nervecelle har igjen kontakt med mange, mange andre nerveceller. Dette er usedvanlig kompliserte mekanismer i hjernen som hjelper oss mennesker til å tenke og føle. Vi prøver å studere denne koblingen fra molekyler gjennom hjernens nettverk til det gir seg uttrykk i tanker og følelser, sa professor Ole A. Andreassen under Hjernehelsekonferansen 2020.

Andreassen er spesialist i psykiatri og overlege ved Oslo universitetssykehus, samt professor ved Universitetet i Oslo. Der leder han NORMENT, Norsk senter for forskning på mentale lidelser. Han er en pioner og verdensledende forsker på området, som bl.a. har utviklet nye analysemetoder for «Big Data». Dette har bidratt til å avdekke den komplekse genetiske arkitekturen til psykiske lidelser. Andreassen har spesielt forsket på schizofreni og bipolar lidelse, samt demensformer.

– Det blir ikke riktig å si at gener og molekyler gir en forutbestemt kobling til en psykisk lidelse. Miljøet og hvordan vi blir formet i oppveksten bestemmer også mye for utvikling av psykiske lidelser eller egenskaper. Fordi koblinger mellom nerveceller ikke er konstante, men er i stadig endring gjennom påvirkning fra omverdenen, vil miljøet påvirke hvordan hjernen fungerer. Utfordringen er å forstå hvordan nerveceller ikke fungerer optimalt, både ved nevrologiske sykdommer og ved psykiske lidelser, sa han.

Medfødt sårbarhet

Forskning viser at mange psykiske lidelser er arvelige, som schizofreni, autisme og bipolar lidelse. Ole A. Andreassen beskrev arveligheten som det å være født med en sårbarhet. Det er sårbarheten man arver, ikke selve lidelsen. Det er også mange genvarianter som bidrar til en lidelse. Det vi kaller psykiske lidelser kan derfor være ytterpunkter av normalvarianter. Lever man et liv uten store påkjenninger, vil det ikke være gitt at man utvikler sykdom.

– Poenget er at det er en balanse. Under veldig store påkjenninger, skal det mindre til før medfødt sårbarhet slår ut, og sykdom utvikler seg. Opplever personen få påkjenninger i livet, må man vanligvis ha mer av medfødt sårbarhet for å utvikle sykdom. Det kan altså variere.

Noen lever helt normale liv, kommer fra en familie med foreldre som viser omsorg. Det er ingen rusproblematikk i familien, de har ikke blitt utsatt for mobbing eller ulykker, men de kan likevel utvikle psykiske lidelser. Av og til er psykiske lidelser noe man ikke kan gjøre noe med fordi man har en stor medfødt sårbarhet, forklarte professoren.

– Det vi ikke vet, er hvilke arvelige mekanismer som ligger bak. Vi har en slags medfødt håndbagasje fra våre foreldre som vi vandrer gjennom livet med. Men det vi opplever underveis, vil i stor grad påvirke hvordan sårbarheten slår ut, understreket han.

Overlappende genetisk materiale

Andreassens forskning har funnet mye overlapp innen det genetiske materialet hos mennesker med psykiske lidelser, blant annet i schizofreni og bipolar lidelse.

– Før trodde man det fantes ett gen for schizofreni og ett «bipolar-gen». Men det viser seg å være et komplekst mønster og mange genvarianter som ser ut til å påvirke hjernen vår og lede til lidelser, sa han og påpekte at enkelte personlighetstrekk korrelerer med psykiske lidelser. Ved bipolar lidelse ser man for eksempel gjerne en større grad av kreativitet. Det er også genetisk overlapp mellom bipolar lidelse og intelligens.

– Det vi håper på, er at man i fremtiden kan ha persontilpasset behandling, inklusiv bedre medisiner, slik at man bevarer de positive egenskapene, samtidig som man får gjort noe med plagene ved de forskjell.

Hjernehelsekonferansen 2020 ble støttet av Forskningsrådet.