Henrik Peersen overtar i mai som generalsekretær i Hjernerådet. Som tidligere styreleder i Hjernerådet kjenner han organisasjonen godt. Han kommer nå fra generalsekretærjobben i Hørselhemmedes Landsforbund – som for øvrig også er medlem av Hjernerådet. Foto: Hjernerådet/ Christine Kristoffersen.

Henrik Peersen blir ny generalsekretær i Hjernerådet. Han tar over etter Aud Kvalbein som går av med alderspensjon. Peersen begynner i stillingen i mai.

Henrik Peersen er i dag generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund. Han har tidligere vært generalsekretær i Epilepsiforbundet og også styreleder i Hjernerådet, i tillegg til mange andre verv. Han kjenner derfor svært godt til organisasjonen han nå skal lede.

Hjernerådet er unikt

– Hjernerådet er unikt i sin måte å samle fag- og brukerperspektiv til felles innsats for bedre hjernehelse. De siste årene har det i tillegg vært en virkelig imponerende utvikling i organisasjonen. Nå gleder jeg meg til å bidra med eget engasjement og kompetanse for å videreutvikle Hjernerådet i samarbeid med dyktige kollegaer, sier Henrik Peersen.

Hjernerådet arbeider for at nordmenn skal få bedre hjernehelse, samt at de som er rammet av ulike hjernelidelser, skal få bedre behandling og livskvalitet. Paraplyorganisasjonen har de siste fem årene hatt en betydelig vekst, fra 30 til 65 medlemsorganisasjoner. Dette er brukerorganisasjoner, fag- og forskningsmiljøer, og behandlingsinstitusjoner som jobber med hjernen og hjernens lidelser. Hjernemiljøene i Norge samler seg nå i Hjernerådet for å få en sterkere og samlet stemme overfor myndighetene og i offentligheten. Hjernerådets 26 brukerorganisasjoner har mer enn 200 000 enkeltpersoner som medlemmer. Hjernerådets 39 fagmedlemmer har 4-5000 fagfolk knyttet til seg. De har bred kompetanse om hjernen.

1,6 millioner nordmenn rammes

1 av 3 nordmenn vil i løpet av livet få en hjernelidelse, som er både nevrologiske og psykiske lidelser. Dette er 30 prosent av befolkningen eller 1,6 millioner nordmenn. Svært mange sykdommer og skader i hjernen og nervesystemet er kroniske lidelser som folk må leve med i mange år, ofte resten av livet. Verdens Helseorganisasjon WHO peker på at hjernelidelser er den viktigste årsaken til uførhet, og den nest viktigste årsaken til død.

I de fleste tilfellene kjenner vi ikke årsaken til sykdommene. Hjernen er fortsatt det organet i kroppen vi vet minst om. Hjerneforskere anslår at vi nå kanskje har kunnskap om 10 prosent av hjernen. Det meste av hjernen er altså ukjent for oss. Behandlingen av pasientene har dermed ikke samme gode standard som for andre pasientgrupper. Behovet for mer hjernekunnskap er stort.

Hjernehelse angår alle

– Hjernen er vårt viktigste organ, og hjernehelse angår oss alle. Det er egentlig ingen gode grunner til at hjernesykdommer skal prioriteres lavere enn andre helsefelt. Samtidig trenger vi mer kunnskap og ikke minst spredning av den kunnskapen vi allerede har. Med den samlede kompetansen vi besitter i Hjernerådet, er forholdene virkelig lagt til rette for at vi skal lykkes i vårt påvirkningsarbeid og sikre at hjernen får den oppmerksomheten og synligheten den fortjener, understreker Peersen.