Nevrolog Jeanette Koht (til høyre) og nevropsykolog Marianne Løvstad (i midten) holdt webinar sammen på Hjernehelsekonferansen 2020, hvor Hanne F. Harbo var konferansier. Sigmund Freud skilte for ca. 100 år siden skarpt mellom nevrologi og psykologi. Men moderne hjerneforskning forener nå disse feltene. Både Koht og Løvstad håper på større satsning innen målrettet og langsiktig rehabilitering av pasienter med hjerneskader. Dette innebærer samspill mellom nevrologi og psykologi. Foto: Hjernerådet
Hjernen – et helhetlig organ, kroppens viktigste
Både tanker og følelser deler samme organ – hjernen. Ny forståelse av hjernen er i ferd med å viske ut skillet mellom psykologi og nevrologi. Dagens hjerneforskning gir oss et mer helhetlig syn på hjernen. Nå ser vi mer og mer at nevrologi, psykiatri og psykologi utfyller hverandre.
På Hjernehelsekonferansen 2020 var ny forståelse av hjernen i fokus. Konferansens hovedtema var at hjernehelse er både fysisk og psykisk.
– Vi nevropsykologer pleier å si at vi befatter oss med forholdet mellom hjernen og adferd. Vi prøver å forstå hva som er konsekvensene av en skade eller en sykdom som har med hjernen å gjøre, og vi har metoder for å undersøke dette systematisk. Så har vi nok tradisjonelt vært best på det vi kaller kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og språk. Men hjernen har selvfølgelig med følelser å gjøre også, og hjerneskader kan gi store endringer i følelseslivet. Det har vi nok vært litt dårligere på å beskrive, sa Marianne Løvstad.
Hun er fagsjef i psykologi og spesialist i nevropsykologi, og arbeider ved seksjon for hjerneskader ved Sunnaas sykehus. Sammen med nevrolog og overlege Jeanette Koht, som arbeider ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, holdt de både webinar og laget podkast under årets Hjernehelsekonferanse, arrangert av Hjernerådet. Deres tema var det fysiske og psykiske samspillet i utviklingen av en hjernesykdom, eller etter en hjerneskade. Forståelsen av at både kognitive funksjoner og følelseslivet deler samme organ, er i ferd med å viske ut skillet mellom psykiatri og nevrologi.
-Alt skjer i hjernen – både psykologi, psykiatri og nevrologi. Det er ikke skarpe skiller. Framover vil vi få en samlet forståelse av hjernen både makroskopisk og mikroskopisk, understreket Jeanette Koht i sitt innlegg.
Følelsesmessige utfordringer
Løvstad, som jobber med pasientrehabilitering på Sunnaas, beskrev hva som ofte er viktig for individer som er til behandling etter en hjerneskade.
– Min erfaring er at man etter en trafikkulykke, der man har fått en hjerneskade, ofte kan si noe om hvordan konsentrasjon og hukommelse er påvirket av skaden. Men spør du pasienten selv hva som virkelig plager dem, så vil svaret ofte være det personlige og følelsesmessige. Pasienten vektlegger at relasjoner til andre mennesker endres, at de er blitt alene, at nettverket er blitt tynnere osv. Dette trenger vi også å forstå og forske mer på, sa Løvstad.
Nevrolog Jeanette Koht forklarte hvordan nevrologer, psykiatere og psykologer tidligere jobbet separat og med helt forskjellige metoder, en tradisjon som skriver seg tilbake til Sigmund Freud som hadde sin virksomhet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
– I dag kartlegger vi gener som koder både atferd, psyke og nevrologiske sykdommer. Dette gjelder ikke bare enkeltgener og deres effekt, men samspillet mellom genene for ulike sykdommer, påpekte hun. Dagens tverrfaglige samarbeid og ny teknologi, som bl.a. bildeteknologi, har bidratt til en mer helhetlig forståelse av hjernen.
– Den nye teknikken gjør at vi for eksempel kan se på forhånd hvilke typer hjernesvulst det er. Ved å se på hvilke kjemiske stoffer vevet inneholder, vet vi mer om hvor stivt eller elastisk det er. Etter hvert kan vi se mye mer av det som foregår i hjernen, som man tidligere ikke kunne med CT eller MR, sa Koht.
Belastning ved skjulte utfall
Hun beskrev videre hvordan såkalte skjulte utfall kan påvirke en pasients følelsesliv.
– Er du lam i en arm, så ser alle det. Men har du problemer med å oppfatte rom, retning og andre abstrakte ting, så er det ikke like lett å se. Og det kan kanskje skape større problemer enn å ha en lammelse, for da tar omgivelsene hensyn, sa Koht om utfordringen ved å ha «usynlige» handikap.
Løvstad fortalte hvordan de også jobber med følelsesmessig rehabilitering på Sunnaas. Det innbefatter blant annet å jobbe med nettverket rundt pasienten, for at de skal få en bedre forståelse av sykdommen eller funksjonshemmingen. Om en pasient har mistet hukommelse eller språk etter en hjerneskade, vil det naturlig nok påvirke hvordan vedkommende fungerer i dagliglivet og kan skape en psykisk belastning.
– Det som skjer i hjernen vår, konstituerer hvem vi er. Hva vi er i stand til å tenke og føle, og hvordan vi interagerer med omgivelsene, understreket Marianne Løvstad.
Hjernehelsekonferansen 2020 ble støttet av Forskningsrådet.