Hjernehelsekonferansen 2020 ble i år arrangert som 5 webinarer i perioden 26. okt – 11. nov. Alt fra konferansen er samlet på denne siden, videoer av webinarene, alle podkastene og nettsakene. Hovedtemaet for Hjernehelsekonferansen var «Hjernehelse er fysisk og psykisk». Konferansen ble støttet av Forskningsrådet
Hjernen og covid-19
Om hvordan pandemien virker på folks psykiske helse, og om forskernes arbeid med å finne nevrologiske langtidsvirkninger.
Kraftig økning av angst og depresjoner under korona
En ny studie viser to- til tredobling av angst og depresjoner i den norske befolkningen under koronapandemien. Førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson (bildet) er sentral i arbeidet med studien. LES MER
Studerer langtidseffekt av covid-19 på hjernen
Eksperter både i Norge og Europa samler nå inn data for å finne ut om covid-19 kan ha langtidspåvirkning på hjernen. -Vi har noen tegn, men vi vet ikke sikkert. Det dreier seg om sjeldne tilfeller, sa Anne Hege Aamodt på Hjernehelsekonferansen 2020. LES MER
Et framtidsrettet syn på hjernen
Hjerneforskningen viser at vi har hatt kunstige skiller mellom nevrologi og psykologi. Hjernehelse er både fysisk og psykisk.
Psykiatri og psykologi utfyller hverandre
Ny forståelse av hjernen er i ferd med å viske ut skillet mellom psykologi og nevrologi. Dagens hjerneforskning gir oss et mer helhetlig syn på hjernen. Nevrolog Jeanette Koht (til høyre) og nevropsykolog Marianne Løvstad (i midten) holdt webinar sammen på Hjernehelsekonferansen 2020, hvor Hanne F. Harbo var konferansier. LES MER
Hjernen og psykiatrien
Forskerne studerer genene for å forstå psykiske lidelser. Skal vi ha psykiatrisk behandling med eller uten medisiner?
Psykiatrisk behandling med eller uten medisin?
Antipsykotiske medikamenter er viktige i behandlingen av schizofreni. Men har alle pasienter samme nytte av medisinene? En ny studie viser at det er stor forskjell på hvor godt antipsykotika fungerer. Professor i psykiatri Erik Johnsen forteller om studien. LES MER
Psykiske lidelser – kobling av gener og miljø
Professor Ole A. Andreassen ønsker seg modeller der vi i en tidlig fase kan forstå hvem som senere vil utvikle psykiske lidelser med tanke på arv, miljø og hjernens funksjoner. Persontilpasset behandling vil gi bedre effekt og mindre bivirkninger. LES MER
Å leve med hjernen på godt og vondt
Hjernen virker inn på våre liv, her med eksempler fra ADHD, fra rusproblemer og fra epilepsi. Fagfolk gir råd om mestring
ADHD – barndommens traumer eller andre årsaker?
Det første Marius husker, er at moren fikk juling. 25 år gammel fikk han diagnosen ADHD. Er det sammenhenger her? LES MER
Epilepsi – en av de vanligste hjernesykdommene
– Jeg ønsker jo ha et så normalt liv som mulig, selv om jeg har epilepsi, men de kognitive utfordringene knyttet til sykdommen setter en liten stopper for det, fortalte Kari Odnes (t.v). – I dag vet vi årsaken til sykdommen hos en fjerdedel av de med epilepsi, sier lege og epilepsiforsker Marte Roa Syvertsen. LES MER
Håp for hjernepasientene
Hjerneforskningen gjør stadige framskritt og styrker håpet om at også hjernepasienter kan få persontilpasset behandling
Håp for fremtidens hjernepasienter
Persontilpasset medisin er fremtiden for hjernepasientene, sa Hjernerådets styreleder Anette Storstein (bildet) på avslutningen av Hjernehelsekonferansen 2020. Svaret ligger i å kartlegge genene deres. LES MER
Hilsen fra Edvard Moser til Hjernehelsekonferansen
Hjerneforskningen lever i en veldig spennende tid, sa nobelprisvinner Edvard Moser i sin hilsen på avslutningen av Hjernehelsekonferansen 2020. Han har store håp for hva som kan utrettes i løpet av de kommende årene. Hilsenen hans er gjengitt i sin helhet. LES MER