Tverrfaglig behandling ble trukket frem som én god behandlingsform under seminaret på Litteraturhuset 23.9. Det innebærer at pasienten behandles av for eksempel både nevrolog, fysioterapeut og psykolog. Fra venstre: professor og overlege Christofer Lundgren, lege og seniorforsker Bendik S. Winsvold, lege og hodepinespesialist Tine Poole, nevrolog og overlege Anne Hege Aamodt, og daglig leder i Hjernerådet Aud Kvalbein.

Håp mot hodepine

Forskningen forteller oss en del om hva som skjer i hjernen under et hodepineanfall, og hva som kan hjelpe. For å nyttiggjøre dette i behandling, trenger vi kompetanseheving, utdanning og mer forskning.

Sigrid Lønn har gått fra femten til null anfall i måneden med en ny migrenemedisin. Hun deltok på seminaret og fortalte sin historie fra scenen.

– Nå har jeg mer tid til å være mamma. Jeg har stort sett kommet meg på jobb tidligere også, ved hjelp av anfallsmedisiner. Men nå er jeg en god versjon av meg selv på jobb hver dag, sa hun. – Mannen min er også glad for at formen og humøret er bedre enn det var før. Og så kan jeg planlegge å møte venner, og jeg kan løpe, sa Lønn som dagen før fullførte Oslo Maraton.

Se hele seminaret “Håp mot hodepine” HER

Ann Karine Jakobsen hadde fått en annen type behandling, et implantat mot klasehodepine. Hun fortalte også om mer verdifull tid til å være sammen med datteren selv om hun fremdeles har hodepine hver dag. Forskjellen er at nå har hun et til to anfall om dagen, før var det fem.

– Klasehodepine er ubeskrivelig. Uten denne behandlingen hadde jeg ikke sett noen mening med livet, det er derfor klasehodepine også kalles selvmordshodepine, sa hun.  – Denne maskinen har reddet hverdagen min, nå er jeg et menneske.

Karina Næss fortalte om opplevelsen av å ikke bli trodd eller tatt på alvor som en av de største belastningene ved å ha migrene. Hun beskrev smerten ved et anfall som å legge hånden på kokeplaten og ikke få lov å ta den bort. Og på toppen av det hele bli fortalt av mange at det er din egen skyld, at du sikkert har spist noe feil eller sovet for lite. Hodepinesykdommer synes ikke utenpå, men de er likevel en sykdomsgruppe som medfører svært høy sykdomsbyrde.

– Det er ikke bare “litt hodepine”, det er ekstrem funksjonsnedsettelse, bekreftet intervjuer Anne Hege Aamodt. Hun er styremedlem i Hjernerådet og leder i Norsk nevrologisk forening.

Hvor kommer hodepinen fra?

Lege og seniorforsker Bendik S. Winsvold snakket om de “rare symptomene” ved hodepine. Mange pasienter opplever nemlig langt mer enn smerter i hodet. Ny forskning sier oss noe om hva som skjer i hjernen under hodepine og migrene, og dette kan forklare sykdommene som nettverkssykdommer. Det vil si at de ikke bare finner sted i hodet men i et nettverk over store deler av kroppen. Derfor kan pasienter for eksempel oppleve nakkesmerter, rennende nese, tretthet, muskelsmerter, endret apetitt, lysskyhet, kvalme og oppkast. En del av disse symptomene opptrer til og med før hodesmertene har startet. En gruppe tyske forskere fotograferte en kvinne i en MR-scanner hver dag i 30 dager. Hun hadde migrene, og fikk tre anfall i løpet av perioden. I denne studien så man det første sikre tegnet på at hjernestrukturen hypothalamus starter migreneanfallene. Winsvold utdyper dette blant annet ved hjelp av illustrasjoner i videolinken øverst i saken.

Medisinoverforbruk viktig årsak

Professor og overlege i nevrologi Christofer Lundgren snakket om å takle vanskelig hodepine.

– Noen ganger kan løsningen faktisk være å slutte på medisiner, selv om smertestillende medisin føles så nødvendig fordi du har så forferdelig vondt i hodet, sa Lundgren.

Kronisk migrene betyr at man har anfall halvparten av dagene, det er selvsagt en enorm belastning. Nesten halvparten av tilfellene av kronisk migrene er knyttet til medikamentoverforbruk. Ibux og paracet står for 60-70 prosent av medikamentoverforbruket i Norge.

I en amerikansk studie fra 1990 fikk en gruppe fortsette med smertestillende og en annen gruppe sluttet. En tredje gruppe sluttet, men fikk i tillegg forebyggende medisinering. Den siste gruppen hadde best effekt. Stopp av medisiner leder til forbedring i 72-74 prosent av tilfellene. Men først opplever de fleste dessverre en forverring som varer i en til to uker. Etter det får man gevinsten:

–Får man bort den medisinen man har utviklet overforbruk av, er det lettere å stille korrekt diagnose og dermed kunne gi den best passende forebyggende medisinen. Man har da også bedre effekt av den forebyggende medisinen og slipper naturlig nok bivirkningene av den medisinen man sluttet på, sa Lundgren.

Men hvordan går man frem? Det viktigste er, i følge Lundgren, å ha noen å lene seg på som forstår hodepinen. Så må man vurdere om det skal foretas nedtrapping eller plutselig stopp. Forholder du deg til fastlege, poliklinikk eller krever overgangen en innleggelse? Skal dette gjøres med eller uten forebyggende medisiner?

Informasjon er viktig, blant annet for å forebygge. For mange holder det rett og slett å vite om og være bevisst på sammenhengen mellom hyppig medisinbruk og medikamenthodepine. Informasjon til befolkningen er både kostnadseffektivt, og pasientene blir bedre.

Behandling på tvers av fag

Det finnes mange former for hodepine. Hvis det ikke er medikamenthodepine, må andre behandlingsformer vurderes. Anne Hege Aamodt er nevrolog og overlege på tverrfaglig hodepineklinikk ved Oslo universitetssykehus. Hun mener at den høye sykdomsbyrden som er påvist ved hodepinesykdommer, ikke gjenspeiles i helsevesenet. Det globale datainnsamlingsprogrammet Global Burden of Disease, viser at hodepinesykdommer en av sykdomsgruppene som gir flest år levd med funksjonsnedsettelse.

Tverrfaglig hodepinebehandling har vist seg å gi god effekt i kampen mot migrene og hodepine. I praksis vil det si at behandlingen for eksempel gis av både nevrolog, fysioterapeut, sykepleier og psykolog.

– Det er en koordinert behandling hvor flere yrkesgrupper jobber sammen for å skreddersy behandling for den enkelte pasient med komplisert hodepine, sa Aamodt.

Alle former for hodepine har vist seg å gå ned ved denne formen for behandling, så dette trenger vi å bygge ut i Norge. Hjernerådet har vært en sterk pådriver for at Norge har fått en nasjonal hjernehelsestrategi, som første land i verden. Nå jobber vi med implementeringen av strategien i helsevesenet.

– Vi er på god vei til et bedre tilbud, sier Aamodt og sikter til det som i dag finnes av tverrfaglig behandling. – Det jobbes med et hodepinesenter etter modell av et vellykket senter i Danmark. Det trengs kompetanseheving, utdanning og forskning. Det er naturlig at dette kommer i oppfølgingen av hjernehelsestrategien.