– Ny kunnskap om hjernens plastisitet åpner nye muligheter for hjerneslagpasienter. Men da må vi inn med aktiv og tidlig rehabilitering. Rehabiliteringen må også forankres pasientens livssituasjon og det livet som skal leves videre, sier klinikkoverlege Frank Becker ved Sunnaas sykehus. (Foto: Rolf Ledal)
50 prosent arbeidsuføre etter hjerneslag
– Årlig rammes 2 400 mennesker i yrkesaktiv alder av hjerneslag. Etter tre måneder har halvparten av dem falt ut av arbeidslivet. Riktig og tidlig rehabilitering kunne ha endret dette, men tilbudene om rehabilitering er blitt færre de siste årene, ikke flere. Vi må ha mer fokus på at reddet liv også skal leves.
Dette sa klinikkoverlege og førsteamanuensis Frank Becker på et møte under Arendalsuka 2019. Møtet ble arrangert av Sunnaas Sykehus og Hjernerådet, og hadde nettopp tittelen «Et reddet liv skal også leves». 130 mennesker var samlet i en fullsatt sal i Thon Hotel Arendal.
Hjernen er plastisk – trening nytter
Totalt er det hvert år ca. 12 000 nordmenn som rammes av hjerneslag. 20 prosent er under 67 år og dermed i yrkesaktiv alder. Hjerneslag er den vanligste årsaken til funksjonsnedsettelser som ikke er medfødt. Hjerneslag kan gi mange ulike funksjonsutfall som påvirker daglige aktiviteter og evnen til å fungere i hjem og samfunn.
– Ny kunnskap om hjernens plastisitet åpner nye muligheter for disse pasientene, understreket Becker. -Tidlig og aktiv rehabilitering i tilstrekkelig mengde er viktig. Treningen må være intensiv og vedvarende. Rehabiliteringen må også forankres i den enkeltes livssituasjon og det livet som skal leves videre, understreket han.
Utvikling i strid med politiske føringer
Da samhandlingsreformen ble innført for sju år siden, ble det sagt at ingen rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten skulle legges ned før kommunene hadde fått bygd opp sine tiltak. Men dette har ikke skjedd. Spesialisthelsetjenesten har bygd ned sine tilbud både i Helse SørØst, Helse Vest og Helse Midt-Norge, uten at kommunene har fått bygd opp sine tilbud. Det siste året har Helsedirektoratet i tillegg snarere sett en nedgang i kommunenes tilbud. Dette er en utvikling som ikke er i tråd med regjeringens og politikernes føringer i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.
Becker framholdt at habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i mange kommuner er mangelfullt. Vi har heller ikke god oversikt over tiltakene, og det er betydelige variasjoner i tilbudene ut over landet. Mange kommuner mangler også kompetanse til å gi tverrfaglige tilbud.
Afasiforbundets logopedundersøkelse for 2019 viser at 63 prosent av kommunene ikke har logoped. Og der de har logoped, opplever mange pasienter å få bare 1-2 timer språkrehabilitering i uken, langt fra Helsedirektoratets anbefaling om intensiv oppfølging. Afasi eller språkproblemer er svært vanlig etter et hjerneslag.
Rehabilitering må oppvurderes
Statusrapporten for hjernehelse i helsetjenesten fra 2017 viser at kommunene mangler nøkkelpersonell, særlig innen fysioterapi, ergoterapi og logopedi.
– Rehabilitering er et fag som må oppvurderes. Det må stilles mer detaljerte krav til tjenestene. Vi trenger standarder for rehabilitering, og vi trenger standarder for ulike nivåer av rehabilitering. Slik vil vi kunne få mer likeverdige tilbud over hele landet.
God rehabilitering innebærer at det gjøres komplekse intervensjoner med mange ulike tiltak. Dette er viktig fordi de som rammes av nevrologisk sykdom og skade, har så ulike behov for rehabilitering, understreket Frank Becker.