Professor Ole A. Andreassen (58) har forsket på psykiske lidelser siden han var student. Han tror at noen misforstår årsaken til psykiske lidelser. – Noen tror at biologi ikke spiller en rolle. Men hvis du blir plaget, så påvirker det hjernen, slik at man får vonde følelser. Hjernen vår påvirkes av miljøet, det psykososiale rommet vi ferdes i. Blir vi utsatt for et traume, så blir vi rammet psykisk, men i forskjellig grad. Det er hjernen som formidler det som skjer, og noen er mer sårbare enn andre. Psykiske lidelser oppstår i samspill mellom miljø og biologi, forklarer professoren. 

Andreassen liker blandingen av psyke og soma, det å prøve å forstå samspillet mellom biologi og miljø. 

– Hvis det skjer noe trist i livet, da blir man nedfor. Det er en naturlig reaksjon. Man kan ikke være glad hele tiden. Men hvis ikke nedstemtheten går over, da kan det bli alvorlig. Nettopp det er forskningens store spørsmål: Hvorfor blir noen normalt lei seg, mens andre får så store plager at det blir en lidelse? De det rammer klarer ikke gå på jobben, klarer ikke studere, klarer ikke å være sosiale. Psykisk lidelse er ofte en forverring av det som er normalt, forteller Andreassen.

I ti år ledet han NORMENT, Norsk senter for forskning på mentale lidelser. NORMENT ble etablert som «Senter for fremragende forskning» i 2013 med finansiering fra Forskningsrådet i 10 år. Nå er han leder for Senter for Presisjonspsykiatri (SPP), en videreføring av NORMENTs forskning. 

– Min forskning har vært å koble ny spennende teknologi til myke verdier. Et hjerne MR-bilde utelukker ikke at stress og traumer har betydning. Det samspillet har vi jobbet mye med.

Ny oppdagelse

Ny forskning viser at pasienter med ulike diagnoser kan ha veldig like biologiske uttrykk i hjernen. – På MR-bilder ser vi at de har samme typer endringer i hjernen. Men hvordan sykdommen arter seg for den enkelte, er forskjellig. Diagnosesystemet vårt er nøye inndelt. Men vi har oppdaget at mange psykiatriske lidelser har en felles genetisk struktur. Det kan dermed tenkes at det er mer overlappende sårbarhet og mekanismer på tvers av psykiske lidelser, forklarer Andreassen.

I sin tid som forsker har han vært med på en rekke nye oppdagelser. – Til å begynne med trodde vi at ett gen førte til schizofreni. Vi tenkte at hvis vi bare kunne finne det genet, så visste vi hva som forårsaket sykdommen. Men det var ikke så enkelt. Schizofreni kan skyldes et sted mellom 8000 og 10.000 genvarianter. 

Andreassen jobber med noe som kalles translasjonsforskning. Det er medisinsk forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning. Denne typen forskning tar sikte på å omsette kunnskap fra basalfagene til praktisk anvendelse i pasientbehandlingen. (Kilde: Store norske leksikon.)

Hver torsdag jobber professoren som overlege ved Nydalen Distriktspsykiatrisk senter (DPS). 

– Hva betyr denne kontakten med pasientene for deg som forsker?

– Kontakten med pasientene er viktig for å forstå hvordan plagene arter seg og hvordan folk har det i det virkelige liv, utenom helsevesenet. Og så har jeg lært at det er store forskjeller mellom personer i ulike livssituasjoner og hvilke plager sykdommen gir dem. Noe annet jeg har lært er hvor viktig brukermedvirkning er i forskning. Vi var usikker på nytten da vi ansatte brukerkonsulent, men brukermedvirkning har gitt et løft til forskningen vår. 

Pasientkurs i mestring

Mens han fortsatt var i utdanningsstilling, var Andreassen med og tok initiativet til å etablere et undervisningsprogram for bipolar lidelse. Gjennom det kan pasientene gå på kurs og lære å mestre sin egen lidelse. 

Noe annet han har forsket på er samsykelighet, det vil si hvordan kroppslige plager henger sammen med psykisk lidelse. – En person med alvorlig psykisk lidelse har i snitt 10-15 års kortere livslengde enn gjennomsnittet. Det er ganske alvorlig. Dette ønsker vi å finne årsaken til.

Nylig ble Ole A. Andreassen tildelt Hjernerådets forskningspris. – Fantastisk! Utrolig inspirerende for meg personlig og min forskningsgruppe, men også for tverrfaglig forskning på mentale lidelser generelt. Det er viktig at man anerkjenner forskning på psykiske plager. 

De som forsker på kreft og hjerte/kar-sykdommer får mange priser. Men det er svært få som deler ut priser til forskning på psykisk helse – enda psykiske lidelser er et vel så stort problem i samfunnet. Prisen fra Hjernerådet er med å løfte statusen til fagfeltet!