MESTRING | FORSKNING | TEMA

Post-covid-19 syndrom er en gåtefull sykdom. Prognosen og behandlingen av tilstanden er foreløpig ukjent. Forskere over hele verden forsøker å finne ut hva som gjør folk syke. Håpet er at mer kunnskap om sykdommen skal kunne gi nøkkelen til helbredelse. (Illustrasjonsfoto: Pixabay)
Forsker på årsakene til long-COVID
En forskergruppe ved Forskningsavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus, forsøker å finne ut hva som skjer i kroppen når man er syk med long-COVID. Gruppen ledes av professor emeritus Roald Omdal, spesialist i revmatologi og indremedisin. Nylig publiserte de sin første artikkel fra arbeidet i Scandinavian Journal of Immunology.
Publisert 23. oktober 2024 | Tekst: Christine Kristoffersen
– Det har vært enkelte som har vært skeptiske til funnene våre, spesielt det at vi ikke finner tegn til inflammasjon i long-COVID gruppen. Det kan jeg godt forstå fordi nesten alle andre studier finner noe som kan tyde på at det fremdeles pågår immunaktivering, inflammasjon, organskade, etc. Imidlertid er svært mange av disse studiene utført i relativt kort tid (måneder) etter covid-infeksjonen, mens vår studie er gjort et år etter den verifiserte infeksjonen, forteller forskningsleder Roald Omdal.
– I tillegg er alle våre pasienter undersøkt klinisk, matchet for kjønn og alder, og vi har ekskludert mennesker som har andre tilstander (kroniske immunopatier, stoffskifteforstyrrelser, etc) som kan tenkes å påvirke fenomenene (symptomer etc) som er inkludert i NICE-kriteriene for long-COVID.

– Hva er de viktigste funnene deres så langt?
– Det absolutt viktigste er at det ikke er objektive tegn til systemisk inflammasjon i vanlige rutinemessige prøver som brukes for å bedømme dette (CRP, senkningsreaksjon, leukocytter og trombocytt-tall). I tillegg dette at det ikke synes å foreligge noen aktivering av mastceller, noe som ble fremsatt som en av hovedhypotesene i en oversiktsartikkel i Nat. Rev. Immunol i 2023 (Altmann DM, Whettlock EM, Liu S, Arachchillage DJ, Boyton RJ. The immunology of long COVID. Nat Rev Immunol. 2023; 23(10): 618-634.).
– Er det noe ved funnene som har overrasket deg?
– Det overrasket oss nok at vi ikke fant åpenbar inflammasjon i denne gruppen, men på den andre siden passer dette godt med vår hypotese om at long-COVID kan skyldes en epigenetisk effekt med langvarig neuronal aktivering som gir «sickness behavior». Dette får vi imidlertid sikkert bekreftet eller avkreftet i nye og større undersøkelser vi holder på med der vi nå har en gruppe på nesten 50 + 50 personer, og der vi gjør mye mer omfattende analyser av biomolekyler.
Det var også eiendommelig at vi ikke fant noen sammenheng med aktivitetsintoleranse og mastcelleaktivering. Dette kan skyldes at det var et relativt lite antall i denne første studien, og vi skulle gjerne utført fysiske belastningstester
– Mange mennesker lider av post-COVID-19 syndrom og er glad for at det forskes på syndromet. Hvilke nyheter håper du at du kan gi pasientene?
– Dette prosjektet vil etter hvert gi så mye data at det vil holde på i lang tid framover. Noe av det viktigste vi kan bidra med for pasientgruppen, er å kunne fokusere på hva som er mekanismene bak long-COVID, og ikke minst kunne utelukke mange andre forklaringer som viser seg å ikke holde stikk. Det er svært mange ulike meninger ute og går, og det er vanskelig å forholde seg til dette, ikke bare for pasienter, men også for behandlere, sier Omdal.
Forskningsprosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Hjernerådet.
Har du eller din organisasjon planer om å søke midler fra Stiftelsen Dam til et hjernerelatert prosjekt? Da kan dere kanskje søke gjennom Hjernerådet. Ta kontakt med vår organisasjonsrådgiver Peggy Ranheim på epost for mer informasjon.
© 2023 Min hjernehelse – ISSN 2704-0577