Scroll Top

Hjernen endrer seg gjennom hele livet, og det er hele tiden positive og degenerative prosesser som påvirker vår kognisjon, understreker hjerneforskerne Kristine Beate Walhovd fra Universitetet i Oslo (t.v.) og Sana Suri fra Universitetet i Oxford. De er samstemte på at fysisk aktivitet er godt for hjernen og vår kognisjon.


PUBLISERT 02.08.2018

Folk stiller feil spørsmål om aldring

Alder i seg selv har ikke betydning for menneskets kognisjon. Det avgjørende er summen av vår aktivitet gjennom hele livet. Når det gjelder hjernen, må vi ha et livsløpperspektiv. Aldring begynner egentlig i mors liv.

Dette sa professor Kristine Beate Walhovd på seminaret som Hjernerådet og Lifebrain Norge arrangerte på Litteraturhuset 6. juni. Walhovd er professor i kognitiv nevropsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og leder av Lifebrain-prosjektet i Norge. Hun forsker på hvordan hjernen forandrer seg gjennom livet. Hennes forskningsgruppe følger tusen mennesker i alderen 0 til 100 år. Hjernene deres blir skannet (Magnetic Resonance Imaging), samtidig som forsøkspersonene svarer på ulike tester om bl.a. oppmerksomhet og resonnering.

Når begynner aldringen?

Folk er opptatt av hjernen og aldringsprosessene, og Walhovd får ofte en rekke spørsmål om dette. De vanligste er disse: Når er vi fullt utviklet? Når begynner aldringen? Hvilken innflytelse har alder på hjerne og kognisjon? Hva er viktig å passe på når vi blir eldre?

-Disse spørsmålene greier jeg ikke svare på, sa hun. –For spørsmålene er feil. Vi bygger oss ikke opp til å være på topp på ett punkt i livet og så går det nedover derfra. I hjernen skjer det til enhver tid både positive og degenerative prosesser. Mennesker i høy alder kan ha positive innflytelser, mens unge kan ha negative innflytelser.

Inntil ganske nylig var det slik at studier om menneskers kognisjon i høy alder startet når folk var 60 år og oppover. Men hjernen er et system som for det meste er utviklet før skolealder. Vi må derfor inn å se på risikofaktorene på tidligere og ulike stadier livet. Risikofaktorer for skjevutvikling er også risikofaktorer for lav kognisjon og sykdom i aldring. Skader på hjernen i tidlig alder, kan være vanskelig å reparere senere i livet. Ut fra det sier jeg at aldring egentlig starter i mors liv.

Summen av aktivitet teller

Forskningen har vist at er hjernen og kognisjonen endrer seg kontinuerlig gjennom hele livet. Det er aldersforskjeller. Hjernebarken blir f. eks. tynnere med alderen. Men det er også store individuelle forskjeller innen aldersgruppene.

-Flere variabler kan ha innflytelse, og disse vil være til stede gjennom hele livsløpet. Tidlige faktorer i livsløpet kan ha effekt hele livet, men ulike aspekter kan også påvirke på alle stadier i livet, det være seg gode som dårlige. Forskningen framover må se på samspillet av de ulike faktorene på alle alderstrinn, påpekte hun.

-Det er oppsummeringen av aktivitet gjennom hele livet som teller for vår kognisjon i høy alder. Det vi må passe på for å ta vare på hjernen, må vi passe på hele livet, ikke bare når vi blir eldre, konkluderte Kristine Beate Walhovd.

Fysisk aktivitet viktig for hjernen

Hjerneforsker Sana Suri fra Universitetet i Oxford var også innleder på møtet. Hun arbeider bl.a. på demens og fysisk aktivitet. Det er vel kjent at fysisk aktivitet er godt for hjerte og blodsirkulasjon, og godt for hjernen. Hjernen bruker mye energi, men har ikke selv energiressurser. Energi i form av sukker, dessuten oksygen må fraktes til hjernen med blodet. Dette er en av forklaringene på at fysisk aktivitet er bra for hjernen. Det er viktig at treningen får opp pulsen.

-Men hvor mye fysisk aktivitet trenger vi for at det skal gi helsemessige effekter, spurte Sana Suri.

Fagfolkene sier 150 minutter per uke av moderat til intens aktivitet. Dette kan være rask gange eller sykling. Dersom man trener hardere f.eks. jogging eller intens svømming, er 75 minutter per uke nok.  I tillegg anbefales styrketrening to ganger i uken, som ikke trenger å være vektløfting. -Styrketrening kan også være å bære tunge handleposer eller holde på med hagearbeid, sa Sana Suri.

For eldre anbefales også at man ut over dette setter av tid til mer fleksibel trening. -Det som er viktig er at man trener med noe man liker, og noe som det er mulig å gjennomføre jevnlig, understreket hjerneforskeren fra Oxford.

Del artikkel