Publisert 21. juli 2026 | Tekst: Jartrud Høstmælingen | Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Min hjernehelse 2026

Gerd Kvale har arbeidet svært mye med tvangslidelser, på engelsk kalt OCD (Obsessive-Compulsive Disorder). I 2010 utviklet hun og Bjarne Hansen en metode som virket etter bare fire dager. Nå er behandlingstilbudet i flittig bruk, lett tilgjengelig og spredd til alle verdensdeler. Selv fastlåste, alvorlige tvangslidelser lar seg behandle på fire dager med denne metoden.

– Angstlidelser er et stort felt, og rommer blant annet sosial angst, panikklidelse og generalisert angst – for ikke å snakke om posttraumatisk stresslidelse. Hovedfaktoren for å endre dem er hva man gjør i møte med de ubehagelige tankene og følelsene, forteller professoren.

At hjernen er plastisk og kan forandre seg kan man se på MR-bilder (magnetisk resonans). Man ser at frontallappene blir mer aktive og at nettverkene som behandler informasjon endrer seg.

– Vi utvikler og endrer oss hele livet. Når vi sliter med ting som for eksempel er angststyrt, er hjernen mottakelig for å møte angst på nye måter, sier hun.

Erkjenne og endre. Kvale forklarer at en person for eksempel kan ha tvangstanker om hvorvidt hen har skrudd av kaffetrakteren. Det handler om ubehaget man kjenner når tanken dukker opp. Som oftest fører slike tanker til at man sjekker en ekstra gang. Noe som selvsagt kan være lurt, men hvis man fortsetter med sjekking, tar hjernen det som en tilbakemelding på at alarmen var nyttig. Dette øker sannsynligheten for at de ubehagelige tankene og følelsene kommer oftere. Når det begynner å bli et mønster av ubehag, kan det bli et problem.

Nøkkelen til endring ligger i å møte ubehaget på en ny måte, og ikke respondere på impulsen om å sjekke kaffetrakteren. I stedet handler det om å erkjenne ubehaget og velge et nytt handlingsmønster.

– Før trodde man at man måtte forsøke å stoppe eller endre tankene eller følelsene. Nå vet vi at det er det vi gjør i møte med gjentagende ubehagelige, overivrige alarmer som gir endring. Hvis man slutter med ritualene, enten disse er mentale eller konkrete, mister tvangslidelsen kraft. Det er ritualene som er motoren, forklarer Kvale.

På hjernenivå er det nettopp slike endringsprosesser Åsa Hammar har undersøkt i sin forskning.

I 2017 kom hun tilfeldig i kontakt med et fagmiljø i Cape Town som jobbet klinisk med reconsolidation – endring av et dårlig minne til et godt. Endringen de kunne demonstrere ved en kort intervensjon gjorde stort inntrykk på henne, og hun initierte et forskningsprosjekt i Norge på metoden.

Endringer i hjernen kan skje over tid og noen ganger veldig raskt. Foreløpig vet vi ikke hvorfor noen metoder er raskere enn andre, sier Hammar.

Fri fra flashbacks. Hun forsker for tiden på en svært ressurseffektiv behandlingsmetode som tar rundt tjue minutter. Metoden er rettet mot personer som har opplevd traumatiske hendelser der minnet har festet seg så sterkt at det har ført til en PTSD-diagnose – og til nedsatt funksjon i skole, arbeid og sosialt liv. Likevel viser forskning at det er mulig å bli helt fri fra plagsomme symptomer som flashbacks, mareritt og vedvarende høy aktivering.

– Man ber pasienten tenke på hendelsen, og da gjør man minnet ustabilt igjen og mottakelig for forandring. Samtidig som pasienten opplever ubehag og stressfølelser, ber man pasienten omskape minnet til en hendelse der man ville følt seg bra. Man følger en strikt protokoll gjennom forløpet, og har blant annet en pause på noen få minutter der pasienten tenker på noe annet, før man fortsetter rekonsolideringen.

For eksempel var det en dame som var blitt ranet, og som omskapte minnet til at i stedet for at raneren pekte på henne med en pistol, ga han henne en bukett blomster og rakte henne hånden. Etter at minnet er endret, vil pasienten fremdeles huske det traumatiske minnet, men de vonde følelsene vil ikke lengre være knyttet til minnet, forteller Hammar.

Hun sier at denne behandlingsformen kanvære et godt supplement til andre metoder som finnes, fordi den er så rask. I dag er det ofte lange ventetider før man får behandling for PTSD, og mange behandlinger går over lang tid.

Kan gjennomføres digitalt. Og Gerd Kvale føyer til: – Nå skal Åsa Hammar og jeg i gang med et felles forskningsprosjekt for digital behandling av PTSD ved hjelp av metoden som Åsa har beskrevet.

En nylig, foreløpig upublisert studie, gjennomført av både Hammar og Kvale sammen med Vestfold DPS, viser at metoden har effekt i om lag 66 prosent av tilfellene, noe som er på nivå med effekten av etablerte behandlingsformer for PTSD, der 43-87 prosent blir bra.

Ifølge Hammar kan metoden også gjennomføres digitalt, og dermed tas i bruk i store krisesituasjoner, som ved krig og katastrofer. I Sør-Afrika brukes den allerede på en rekke psykiske vansker, fra spiseforstyrrelser til depresjon og sorg.

HER kan du lese mer om forskningen bak metoden.

Gerd Kvale
Professor i klinisk psykologi. Grunnlegger av Bergen Center for Brain Plasticity. Leder av SafeChoice Clinic & Research. Tilknyttet Institutt for klinisk og biologisk psykologi ved UiB.

Gerd Kvale og Bjarne Hansen kom på Time Magazine’s liste over de 50 viktigste personene innen helse i 2018, basert på utvikling av 4-dagers metoden.

Gerd Kvale og Bjarne Hansen fikk Norges Forskningsråds innovasjonspris i 2023, i konkurranse med alle grener, fra turmat til sjøfart.

Åsa Hammar
Spesialist og professor i klinisk nevropsykologi. Har forsket på alvorlig depresjon og kognitive funksjoner i mer enn 30 år. Har fra 1993 til 2025 vært ansatt ved UiB ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.

Tiltrådte ny stilling ved Institutt for Klinisk Vitenskap ved Lunds Universitet i 2023, samtidig som hun nå er affiliert UiB.