MESTRING | FORSKNING | TEMA
– Vi vet at mange pasienter med nevrologiske sykdommer plages med psykiske symptomer og lidelser, og at biologiske faktorer spiller en viktig rolle ved psykiske lidelser. Et sentralt spørsmål blir derfor om det kliniske skillet vi har i dag står i veien for en mer helhetlig forståelse og behandling av hjernesykdom, sier Olav Bjerkehagen Smeland.
Nevrologiske og psykiske lidelser deler genetisk sårbarhet
– Det er fascinerende at nevrologiske og psykiske lidelser deler genetisk sårbarhet, ettersom begge sykdomsgrupper er knyttet til hjernen. Nå som vi begynner å avdekke den underliggende biologien for psykiske lidelser, hva vil det i så fall være som skiller disse sykdomsgruppene? spør psykiater og forsker Olav Bjerkehagen Smeland.
Publisert 10. juli 2025 | Tekst og foto: Christine Kristoffersen | Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Min hjernehelse, utgave 2025.
Genetisk sårbarhet for psykiske lidelser skyldes tusenvis av genvarianter. Disse er spesielt knyttet til nevroner i hjernen, forklarer Olav Bjerkehagen Smeland.
Han er overlege i psykiatri og forsker ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Der har han jobbet siden 2015, da det het NORMENT. Senteret har nylig fullført en stor studie basert på genetisk data fra 1 million mennesker med nevrologiske eller psykiske lidelser. Studien viser at begge sykdomsgruppene i stor grad deler genetisk sårbarhet.
– Resultatene passer med den høye graden av samsykelighet vi ser mellom nevrologiske og psykiske lidelser, og tyder på at noen pasienter vil ha forhøyet genetisk risiko for både nevrologiske og psykiske lidelser.
Fremgang i psykiatrisk genetikk
Vi har i mange århundrer visst at psykiske lidelser forkommer hyppigere i noen familier enn andre, men det er først det siste tiåret at den genetiske forskningen innen psykiatri virkelig har skutt fart. Vi vet nå at den genetiske sårbarheten for psykiske lidelser kan forklares av tusenvis av genetiske varianter og at disse er spesielt knyttet til nevroner i hjernen.
Den store graden av felles genetisk sårbarhet vi ser på tvers av ulike psykiske lidelser passer med en mer dimensjonal forståelse av sykdom. Denne kunnskapen kan bidra til å forbedre dagens diagnosesystem, der sykdommene er ansett som kategorisk forskjellige fra hverandre.
Til sist vil denne kunnskapen kunne bane vei for presisjonsmedisin, der man bruker hver persons individuelle genetiske sårbarhet til å forutsi risiko for sykdom og respons på behandling, slik at vi i større grad kan skreddersy en mer persontilpasset oppfølging og behandling, forklarer Smeland.
Skillet mellom fagmiljøer
– Hvorfor har vi et skille mellom nevrologiske og psykiatriske sykdommer med to separate fagmiljøer?
– Skillet mellom nevrologi og psykiatri har historiske røtter og kan spores tilbake til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en periode med stor utvikling innen nevrovitenskap der man fikk nye metoder til å studere hjernen. Men der man lyktes med å finne forandringer i nervesystemet ved nevrologiske sykdommer, som epilepsi eller Alzheimers sykdom, klarte man ikke dette for psykiske lidelser som schizofreni. I stedet ble psykiske lidelser forstått som sinnslidelser uten et klart hjerneorganisk fundament.
Over tid vokste skillet mellom de medisinske fagfeltene som til dels har vært preget av adskilte skoler, språk og forståelse av sykdom. Nevrologiske og psykiske lidelser er også klassifisert i ulike kapitler i dagens diagnosesystem, forteller Smeland til Min hjernehelse.
– Hadde vi tegnet opp det diagnostiske kartet på nytt i dag tror jeg ikke det hadde det sett ut som det gjør nå. Når det er sagt er det også gode grunner til at vi har nevrologi og psykiatri som separate fagmiljøer, ikke minst grunnet behovet for spesialisert behandling. Men jeg tror at fagmiljøene hadde tjent på et tettere samarbeid og at det hadde vært bra for fagutviklingen.