Fra venstre: Einar Bryne, konferansier, styremedlem i Hjernerådet og leder av programkomiteen, Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant for Høyre, Kristina Brekke, vinner av Hjernehelsejournalistprisen 2023 og Henrik Peersen, konferansier og generalsekretær i Hjernerådet. (Foto: Christine Kristoffersen/Hjernerådet)
PUBLISERT: 21. NOVEMBER 2023 | Alle foto: Christine Kristoffersen, kommunikasjonsrådgiver i Hjernerådet
– Barnehjernen er grunnlaget for fremtiden vår!
I år handlet Hjernehelsekonferansen om barnehjernen og gikk over to dager, fra torsdag 16. november – fredag 17. november. Dag en var viet hjernehelse og den friske hjernen, dag to fokuserte på hjernesykdom og hvordan vi møter symptomer på hjernesykdom i barns oppvekst. Det var mulig å kjøpe billetter til begge dager eller enkeltdager, fysisk eller digitalt. Dag 1 ble fulgt av 343 personer, fysisk (143) og digitalt (200), dag to hadde 276 deltakere, fysisk (126) og digitalt (150). Selve konferansen ble holdt i Ingeniørenes hus i Oslo.
Dag 1, torsdag 16. november:
– Hvordan skape glade og robuste barn? Og hvem skal gjøre det? spurte Ann Karin Swang i sin tale da hun åpnet konferansen. Swang er leder i Landsgruppen for helsesykepleiere NSF.
– Den voksende hjernen er åpen og formbar, den har evnen til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den, og hjernen hos de minste mellom 0-3 år har størst plastisitet, sier hjerneforsker og professor Audrey van der Meer.
– Temperament er noe vi tar med oss inn i samspill med andre. Temperament preger også barns reaksjoner på stress og ubehag, og hvordan foreldre trøster barn, når de opplever ubehag eller smerte, sier psykolog Hanne Cecilie Braarud.
– Vi søker gjennnom hele livet etter å være i relasjon til noen som kan bli spesielle for oss – vår trygge havn og sikre base. Et barn som er så heldig å ha en trygg tilknytning vil kjenne at behovene blir møtt, sier psykologspesialist Ida Brandtzæg.
– Dramatisk lek er alt det som er på liksom. I det du skjønner at noe kan være på liksom, åpner det seg en vanvittig svær verden, der alt er mulig. Barn kan gjennom leken gi uttrykk for hva de er opptatt av, sier Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk.
25 prosent av norske foreldre er bekymret for barnas spising. – Morsmelk er alltid best, men ikke nok som eneste ernæringskilde etter 4-6 måneders alder, sier Marianne Bratlie, klinisk ernæringsfysiolog.
– Modningsprosesser starter i nedre og bakre del av hjernen og beveger seg mot fremre deler av hjernen. Søvnen er veldig viktig i denne prosessen. Det er økt aktivitet under søvn i gener som bidrar til hjernemodningen, sier Karoline Lode-Kolz, barnenevrolog, somnolog og klinisk nevrofysiolog.
– «Hvilken effekt har gaming på barn?» Det er det samme som å spørre «Hvilken effekt har mat på barn?» Man må se på hva barna spiller og hvor mye de spiller, sier Beate W. Hygen, seniorforsker NTNU Samfunnsforskning.
– Vi ser at pilen på barneautisme – pilen er gått rett opp. Det er en utfordring, sier Marianne Chyba, helsesykepleier.
– Frontallappen er hjernen i hjernen, kommandosentralen. Den er ikke ferdig utviklet før mennesket kommer i 20-årene, forteller hjerneforsker Marte Roa Syvertsen. I frontallappen foregår de eksekutive funksjoner; for eksempel evnen til å tilpasse atferd her og nå for å oppnå et større mål i fremtiden.
Panelsamtale dag 1: Satser vi nok på barna? Hva kan vi gjøre mer og bedre?» Fra venstre: Inga Marte Thorkildsen, Håvard Tjora, Ragne Hilde Guddal og Nina Kolbjørnsen.
Dag 2, fredag 17. november:
– Barnehjernen er grunnlaget for fremtiden vår! sier Hege Kristiansen, leder av Barnelegeforeningen. Hun holdt åpningstalen på dag 2 av Hjernehelsekonferansen 2023.
– Barn er ikke små voksne. Symptomer og funn kan endres som et resultat av utviklingsstatus, sier Sean Wallace, overlege ved Barneavdeling for Nevrofag, Oslo Universitetssykehus.
– Forekomst av gutter diagnostisert med autismespekterforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten er over firedoblet fra 2010-2022.Vi må forske videre på årsaker, sier Anne Lise Høyland, overlege og spesialist i barnesykdommer og barne- og ungdomspsykiatri.
– De fleste ungdommer har det fint. Men statistikken viser at noe har skjedd. Det er mindre plaging av andre, og mer plaging av seg selv. Fra 2010-2022 ser vi en tydelig økning i psykiske helseplager hos ungdom, symptomer som de unge rapporterer om selv, sier Ingunn Eriksen, forsker ved NOVA.
Brukerinnlegg: I 2006 fikk Nina og mannen hennes en alvorlig syk datter, Sara, som levde til i fjor. – Helt fra starten trengte vi hjelp fra det offentlige. Det ble mange sykehusinnleggelser og oppfølginger. Vi ble veldig godt kjent i kommunen. Vår hverdag var annerledes enn andres. Preget av veldig lite søvn og ekstremt rigide rutiner. Hele livet vårt dreide seg om disse rutinene. Samme rutiner uansett hvilken dag det var, forteller Nina Løkkemyhr Elsayed.
Rehabilitering i skolen: – Det er viktig at opplæringssektor viser at de er interessert i informasjon fra familien. Og så er det viktig å huske på barnet i dets fravær. Ikke la det bli glemt! Ha en god prat med barnet før tilbakekomst. Hva er greit å dele, og hva er ikke? Det er store forskjeller, sier Anine Strand-Saugnes, spesialpedagogisk rådgiver.
Rett hjelp til rett tid! Asker kommune har etablert «Tverrfaglig innsatsteam» i barnehager og skoler. Et tverrfaglig fora mellom skole, barnehage, PPT, barnevern og helsetjenester i kommunen – med foreldre og barnet eller ungdommen i sentrum. Fra venstre: Ann Jeanette Heitmann; avdelingsleder for skolehelsetjenesten sør, Gry Therese Bjørlykke Henriksen; virksomhetsleder for Sætre og Tofte barnehager, Trude Hansen Svanqvist; avdelingsleder for familie- og nettverkstjenester sør og Therese Gulbrandsen; avdelingsleder for Sætre og Tofte barnehager.
– Forskning viser at kognitiv og fysisk rehabilitering i barnets hjemmemiljø har bedre effekt enn institutusjonsbehandling, særlig for de yngste barna, sier Hilde Margrete Dahl, barnenevrolog.
– Nesten 80 prosent av de med CP i Norge i dag går med eller uten hjelpemidler. Bare 20 prosent bruker rullestol, sier Guro L. Andersen, barnelege og leder av Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP).
Iona Novak fra Australia holder et innlegg spilt inn på forhånd. – Hvem sin hjerne er det som gjør all jobben? Tenk på det i ditt møte med barnet. Hjelp barnet til å gjøre ting selv, sier Iona Novak.
– Hverdagsrehabilitering handler om å legge til rette for mestring og glede for barnet i hverdagen. Sette seg små mål. Feire fremgang, ikke sammenligne med før skaden, sier nevropsykologene Nina Rohrer-Baumgartner (til venstre) og Ingvil Laberg Holthe.
Vårt oppdrag er «Riktigere bruk av psykofarmaka til barn og unge». Vi ønsker kontakt med alle som vil ha kontakt med oss, sier daglig leder Haakon Gravanti Rosland i Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge.
Hjernehelsekonferansen 2023 ble støttet av Stiftelsen Dam. Generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, kom med en hyggelig hilsen. Dette bildet er tatt i en pause. Til venstre står konferansier Einar Bryne.
Panelsamtale. Fra venstre: Einar Bryne, barnelege, ledet samtalen. Ved siden av ham sitter Bjørnar Alexander Andreassen, fungerende Avdelingsdirektør avdeling velferdsteknologi og rehabilitering, Helsedirektoratet. Deretter ser vi Kristin Benestad, rådgiver i CP-foreningen og Guro L. Andersen, barnelege og leder av Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese(NorCP).
I pausene kunne deltakerne besøke stand-området i 1. etasje:
NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. Fra venstre: Marit Skram, kommunikasjonsrådgiver og Therese Nordling, spesialist i klinisk pedagogikk.
Norsk forening for søvnmedisin. Fra venstre: Karoline Lode-Kolz, overlege i pediatri og klinisk nevrofysiologi, somnolog og Berit Hjelde Hansen, overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, somnolog.
AI-Mind – et verktøy basert på kunstig intelligens for å oppdage demens på et tidlig tidspunkt. Fra venstre: Marte Roa Syvertsen, hjerneforsker, lege og forfatter og Christoffer Hatlestad-Hall, psykolog og hjerneforsker.
Statped. Fra venstre: Heidi Enger, leder Fagavdeling for ervervet hjerneskade, Helene Hauge Backus, rådgiver og pedagog og Anne Ekerbakke, seniorrådgiver og ergoterapeut.
Landsforeningen 1001 dager. På stand’en står generalsekretær Lena Yri Engelsen.
Autismeforeningen i Norge. Her ser vi styreleder Annette Drangsholt i samtale med Bjørg Halvorsen, leder av RHABU.
LHL Hjerneslag og Afasi. På bildet ser vi (fra venstre) Anne Margrethe Linnestad, ergoterapeut, i samtale med Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier i LHL Hjerneslag og Afasi og styremedlem i Hjernerådet, og Bente Nicolaysen, talsperson for LHL Hjerneslag Barn og Ungdom.