– Vi må øke toleransegrensen for at folk er skrudd sammen litt annerledes, mener Martin Devor, ansvarlig for mangfold, likestilling og inkludering globalt i Aker Solutions. Han deltok i panelsamtalen hvor deltakerne diskuterte kognisjon og arbeidsliv. Fra venstre: Martin Devor, Maria Leer-Salvesen, spesialist i klinisk nevropsykologi, Espen Lahnstein, prosjektleder i Barnekreftforeningens Familiehus og ordstyrer Thomas Idem, ADHDcoach.
PUBLISERT: 8. NOVEMBER 2024 | Tekst og foto: Christine Kristoffersen
Hjernehelsekonferansen 2024
Torsdag 7. november 2024 arrangerte Hjernerådet sin årlige konferanse om hjernehelse. I år var temaet kognisjon. Kognisjon er vår evne til å kunne tenke, resonnere, planlegge og huske. Kognisjon gir oss en identitet som menneske.
Konferansen hadde tre hovedbolker: «Hva er kognisjon?», «Hvordan er det å leve med kognitive endringer – for individ, pårørende, arbeidsgiver og samfunn?» og til slutt «Hva kan man gjøre med det?».
Sjur Lehmann, direktør for Statens helsetilsyn, åpnet konferansen.
– Hjernen prosesserer informasjon serielt, ikke parallelt. Derfor er utsagnet «det er lov å ha to tanker i hodet samtidig» ikke helt korrekt. Tanker bearbeides i tur og orden, og kognisjon bestemmer hva som blir prioritert, sier Kenneth Hugdahl, professor emeritus i Biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen.
– Det er ingen tegn til at utdannelse er assosiert med «kognitiv reserve», sier Anders Martin Fjell, professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo og forsker ved Center for computational radiology and artificial intelligence (CRAI) ved Oslo Universitetssykehus.
– At funn fra forskningsstudier gir resultater på gruppenivå, betyr at de ulike faktorene påvirker oss i ulik grad som individer, sier Grete Kjelvik, forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
– 70 er det nye 60. Hva er mulige årsaker til bedringen i kognisjon i nye kohorter av eldre? De har høyere utdannelse, men de er også høyere fysisk. Tidlig liv er absolutt viktig. Og trening, sier Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og ved Senter for aldring og helse. – Hvorfor opprettholder noen kognisjonen og andre ikke? Det som er bra for hjertet er bra for hjernen!
– Det er ikke vanskelig å forestille seg at man får sosiale problemer hvis man alltid sier hva man tenker, uten å holde igjen, sier Jan Stubberud, spesialist i klinisk nevropsykologi. Han arbeider som professor ved Psykologisk Institutt (UiO og har også en stilling som seniorforsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. – Den eksekutive funksjonen i hjernen står for kognitiv kontroll eller selvregulering. Det er en samlebetegnelse på funksjoner som understøtter målrettet og overordnet kontroll av tanker, emosjoner og atferd.
– Jeg har Alzheimers sykdom. Jeg er ikke Alzheimers, sier Gjertrud Eggen i samtale med Anne Rita Øksengård, forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen. – Å være aktiv, både fysisk og sosialt, det tror jeg er viktig for hjernen min. Kanskje kan det bremse utviklingen av sykdommen? Det velger jeg å tro, sier Gjertrud.
I en ti på topp liste over helsetilstander med høyest helseutgifter i Norge dominerer hjernesykdommer. – Demens ligger på 1. plass. Forklaringen på det er kostnader til sykehjem, forteller Jonas Minet Kinge. Han er professor i helseøkonomi ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
– Vi har over 40 nasjonaliteter i Aker Solutions. Forskjellene mellom oss ser vi på som et konkurransefortrinn. Mangfold og inkludering gjør vi fordi det er god butikk. Funksjonsnedsettelser favner mer enn det som er synlig; en rullestol eller en stokk. Lederne våre er flinke til å finne løsninger. Vi vil veldig gjerne vite hva du trenger for å være den beste utgaven av deg selv. Hvordan kan vi skape større åpenhet rundt kognitive forskjeller og nevrovariasjon? Trener vi folk til å snakke med arbeidsgiveren sin om det de trenger? spør Martin Devor. Han er ansvarlig for mangfold, likestilling og inkludering globalt i Aker Solutions.
– Vi må snakke mer om innsatte i fengsler med psykiske funksjonsnedsettelser, sier Linda Gröning. Hun er professor ved det juridiske fakultetet i Bergen, og er også ansatt som forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri (SIFER vest).
– Det var en dame som kom innom fem ganger i løpet av to dager og spurte hvordan hun skulle stelle alpefiolen hun hadde kjøpt. Til slutt spurte jeg om jeg skulle skrive det ned for henne? «Nei, jeg husker det, vet du,» svarte hun. Flere ganger når jeg ringer pårørende så vet de ikke at personen det gjelder har kognitive problemer. Men det er kanskje lettere å skjule ting for familien enn når man ferdes alene ute i samfunnet? sier Anne Marte Krosby, butikkleder på Mester Grønn Møllhausen Torg.
Bydel Stovner er en demensvennlig bydel og har inngått et samarbeid med det lokale treningssenteret, Stolt trening. Sammen har de startet opp en treningsgruppe som heter Stolt & God – en demensvennlig treningsgruppe. – En person i gruppa sa en dag: «Alle vi som deltar her har en diagnose, men når vi er her føler vi oss helt normale,» forteller Linn Skarå, spesialergoterapeut og demenskoordinator.
Marte Kvittum Tangen er spesialist i allmennmedisin og leder av Norsk forening for allmennmedisin. Vebjørn Andersson er lege og tar sin doktorgrad innen nevrologi ved Oslo Universitetssykehus i AI-Mind prosjektet. Sammen snakket de om utfordringer ved innføring av nye metoder. – Man må teste på riktig tidspunkt, og teste riktige personer. Det skal være til nytte for pasienten, og ikke til skade. De ressursene vi bruker må være nyttige og riktig brukt. Og så må vi vurdere ressursbruken!
Torill Ueland er spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun snakket om kognitiv rehabilitering og trening. – Det er mulig å bedre hverdagsfunksjonen til personer som lever med kognitive vansker, sier Ueland.
– Kan personer med demens lære noe nytt? Ja, det kan de. En metode for kognitiv rehabilitering for personer med demens er utviklet ved University of Exeter. Et to-årig pilotprosjekt er prøvd ut med fire norske kommuner, forteller Mona Michelet ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Å oppdatere og finne et nytt selvkonsept, en ny identitet. Hvorfor fungerer det ikke for alle? Klinisk nevropsykolog Eike Wehling snakket om nevrorehabilitering etter ervervet hjerneskade.
– Er det håp for fremtiden? Ja. Når kommer forskningsgjennombruddet? Vet ikke, sa professor dr. med. Jan Haavik da han holdt foredrag samme med Clive Bramham, professor i nevrobiologi ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Ingen av dem hadde med seg noen krystallkule, men snakket litt om hvilke utfordringer vi står overfor.