Scroll Top

Hjernerådets nestleder Anette Storstein hadde mange tanker å dele med Roland Pochet fra Belgium Brain Council på EBC-møtet i Lisboa nylig.  Hjernesykdommer representerer nå 35 prosent av sykdomsbyrden i Europa og koster årlig 800 millioner euro! Utfordringene er store.


PUBLISERT 23.4.2018

Belgias statsminister har fått norsk hjernehelsestrategi

Sykdom og skade på hjernen koster Europa 800 millioner euro årlig. Hjernehelse var derfor et viktig tema da europeiske hjerneråd var samlet i Lisboa 17.-18. april. Den norske hjernehelsestrategien vakte oppmerksomhet. Den er bl.a. gitt til statsministeren i Belgia.

Over hele Europa er det en trend at det tar lang tid å bli diagnostisert for hjernesykdom. Dette gjelder særlig sykdommer som gir kognitiv svikt, dessuten søvnsykdommer. Hjerneslag prioriteres nå høyere, mens psykisk sykdom ofte blir nedprioritert. Flere land melder om dårlig hjemmetjenester for hjernehelsepasienter og få tilbud om rehabilitering. Belgium Brain Council har vært ledende i å finne fram denne informasjon om hva som gjøres for hjernehelsen i ulike land. Roland Pochet, professor emeritus ved Université Libre de Bruxelles, presenterte de foreløpige resultatene fra undersøkelsene.

Norge først i Europa med hjerneplan

Den norske hjernehelsestrategien – som er den første i sitt slag både i Norge og i Europa – vakte stor interesse på møtet som ble arrangert av European Brain Council (EBC). Norge er medlem her. Nestleder i Hjernerådets styre, overlege Anette Storstein, presenterte hvordan Norge har arbeidet.

– Det er viktig med et tett samarbeid mellom brukere og fagfolk. Det er pasienten og deres pårørende det dreier seg om. Vi må også få politikerne i tale. I Norge jobber vi i tillegg med å møte vanlige menneskers nysgjerrighet om hjernen og få opp den offentlige oppmerksomheten, understreket hun. – Sykdom og skade på hjernen er fortsatt underprioritert også i Norge. Statusrapporten som Helsedirektoratet laget i februar 2017, viste samme hull som undersøkelsene Roland Pochet orienterte om. Gjennomføring av hjernehelsestrategien blir derfor viktig framover, la hun til.

– Jeg har gitt den norske hjernehelsestrategien til mennesker nær statsministeren i Belgia og bedt dem gi han planen, fortalte Roland Pochet. Han har også oppfordret parlamentarikerne til å stille spørsmål om hjernehelse i nasjonalforsamlingens spørretime. Helseministeren her må bl.a. svare på hva hun mener om et sentralt register for kliniske studier av hjernesykdommer.

Store hjernehelse-utfordringer i Europa

På EBC-møtet var det dette året representanter fra Spania, Portugal, Frankrike, Belgia, Polen, Hellas, Serbia og Norge. Konferansens andre dag hadde man sammen med European Federation of Neurological Associations (EFNA). John Bowis ledet denne dagen. Han er tidligere helseminister i Storbritannia, tidligere medlem av EU-parlamentet og æresmedlem i EBC. Bowis understreket på en glitrende måte hvordan pasient må være i sentrum for alt hjernehelsearbeid:

– Når jeg har besøkt institusjoner osv. der jeg har truffet alminnelige mennesker, er jeg ofte blitt spurt om jeg er doktor. Nei, svarer jeg. Jeg er ingen doktor. Er du professor, da? Nei, ingen professor. Jeg er en pasient, sa Bowis. Som pasient ønsket han å vite hvordan andre pasienter hadde det.

For Europas pasienter med hjernesykdommer er utfordringene store. Det internasjonale prosjektet Global Burden of Disease viser at Europas byrde knyttet til skade og sykdom i hjernen er økende. Hjernesykdommer representerer nå 35 prosent av sykdomsbyrden på kontinentet, bl.a. fordi Europa har en aldrende befolkning. Mange hjernesykdommer kommer med alderen. Europas kostnader knyttet til hjerneskader og sykdommer er årlig 800 millioner euro, noe som forteller om det store behovet for å få redusert omfanget av hjernesykdommer over hele Europa.

Del artikkel